Signe Marie Rustad, Paradisbukta, lørdag 22. juli
Signe Marie Rustads konsert i Paradisbukta var så smellvakker. Og jeg skal skynde meg å si at det var med solid hjelp fra alle de seks øvrige på scenen. For en fantastisk jobb dere gjorde alle sammen.
Likevel trekker jeg fram Louien, som for øvrig gjorde en fantastisk konsert på Little Henrik forleden dag, og Tromsøs egen Stine Andreassen fra Northern Belle som korister. Når alle tre synger sammen … herre min hatt, så nydelig.
Elverum-artisten kunne faktisk annonsere at hun har en bestemor fra Tromsø, og med det er kvart tromsøværing, og lurte på om det ga henne litt ekstra kredd. Jubelen og reisende ølglass var svar nok.
Hun var en snakkis lenge før hun entret Paradisbukta på Buktas siste dag. Superlativene har haglet rundt henne – det seg være album eller konserter. Så det manglet ikke på forventninger.
Musikken hennes krever et stille og disiplinert publikum. Noe som dessverre ikke er en selvsagthet på festivaler lengre. Og et par låter inn i settet er Signe & co. i ferd med å miste publikum litt.
Helt konkret hva det er hun gjør. Om hun merket urotendensene selv, eller om det bare er tilfeldigheter, vet jeg ikke. Men plutselig har hun alle tilbake i sin favn. Og det er herfra og ut det blir virkelig vakkert.
Stemmen hennes – du gode Gud – den er så klokkeklar og uangripelig vakker. Den berører noe enormt.
Man ser hvordan folk blir preget. Enkelte står og gråter. Dette er kraften musikk har på oss. Det er bare å la seg bergta. Vi er heldige som får oppleve dette.
Signe er i tillegg superflink til å kommunisere med publikum. Hun spør om hun er programforpliktet til å spøke om nordnorgeklisjeene. Og slår fast at hun spiste mye tørrfisk som barn, og var det eneste barnet som gjorde det i Elverum. Igjen kan vi nok takke bestemor fra Tromsø.
Små anekdoter som bringer fram smil og løfter oss vekk fra melankolien i noen sekunder.
Naturlig nok fikk vi smakebiter fra årets skive «Particles of Faith». Den anbefaler jeg dere å lytte til – flere ganger. Når den virkelige setter seg … da!
Vi får til og med to ekstranummer. Høflig spør hun om det er ok for oss, og folk svarer med et jublende takk.
Så er det over. Tårer tørkes, og gråtkvalte mannfolk står og hoster og bøtter ned øl for å løsne på gråten som har satt seg fast i halsen.
Det Signe og co. gjør er rein skjær magi. Kruttsterk femmer.
