KRISTIAN KRISTENSEN - Telegrafbukta, 22.07.2023
«For en heldiggris», tenker jeg idet Kristian Kristensen går på scenen.
Hylene fra de fremste publikumsradene avslører at han har mange fans av motsatt kjønn. Så om målet var å øke kvinneandelen blant tilhørerne, har festivalen lyktes allerede før Kristiansen har sunget en tone.
Merkelig nok velger han å starte konserten med en tolkning av Bjørn Eidsvågs «Eg ser». Snakk om å ikke kapitalisere på godstemninga blant fansen.
Den svært passende, omgivelsene tatt i betraktning, «Et sommertegn» får pulsen litt opp. Men jeg så ærlig talt ikke for meg å bli eksponert for Freddy Kalas-relaterte greier da jeg gned to begivenhetsrike Bukta-dager ut av øynene i morges.
Siden undertegnede ikke sitter lenket til TV-en når «Hver gang vi møtes» går på lufta, stiller jeg med halvblanke ark i møte med konsertartisten Kristian Kristensen.
Det er ærlig talt lett å tenke at artisten spiller på bortebane i dag. Og ikke bare fordi han kommer fra Harstad. Men mine antakelser viser seg å være feil. Kristensen har nemlig tatt hjemmebanen med seg til Telegrafbukta.
Her blir det ballade, og ikke i betydninga stor ståhei, slår det meg nokså raskt. Det låter like glatt som pompøst. Musikken er som en barbert fersken, med parfyme på.
Men mannen kan synge, om noen skulle tvile på dét. Kristensens varemerke, falsetten, sitter bedre enn forsøkene på rapping. Det er riktig nok når beaten holder hip hop/R&B-tempo, at låtene funker best.
Det er allikevel ingen friksjon i denne musikken. Men det er kanskje litt av poenget – at melodiene ikke skal utfordre, men kun behage?
Når det kommer til småprat fra scenen, er Kristensen nærmere Labbetuss enn Halvdan Sivertsen. Det er dog ikke så nøye. Taket på publikum har han uansett, og ingen virker til å reagere på vitsen artisten selv øyeblikkelig frykter å bli «kansellert» for, der han deler inn publikum i to forskjellige deler for å få i gang allsangen.
Dette ble ikke noen stor musikkopplevelse, for min del. Denne konserten ble et tilfelle av feil mann på feil sted. Og var det jeg som var på feil sted.
Før denne konserten har flere hevdet at musikken til Kristian Kristensen har en mer naturlig plass på TV-skjermen, enn på en musikkfestival med «rock» som første ord i slagordet sitt. Personlig tror jeg det har lite for seg å være proteksjonistisk. Dette er jo ikke min eller noen andre enkeltpersoners festival.
Men nå har jeg sett Kristian Kristiansen, Madrugada, Susanne Sundfør, Aurora (og snart Halvdan Sivertsen) på både Bukta og Rakettnatt. Så jeg håper de to Tromsø-festivalene kan slutte å «byttelåne» headlinere, og heller hente flere nye, store artister til byen.
Etter dette gleder jeg uansett enda mer til å se Treholt – et band som ingen har sett live før.