Highasakite har allerede utgitt singlene «Someone Who’ll Get It» og «Golden Ticket». Begge er hitlåter av rang, og har fått velfortjent god mottakelse. Den ni låter lange plata byr på enda flere godbiter i form av flyktig pop med solide innslag av elektronika.
Plata har en tematisk rød tråd. Highasakite går høyt og lavt og synger om Gud, satan og det som måtte befinne seg imellom.
Vokalist Ingrid Helene Håvik har uttalt at dette ikke er noen kjærlighetsplate, men ei plate preget av en verden i krig og global oppvarming. Det merkes i låter som «God Don’t Leave Me». Den er enkel, nedstemt, vond og vakker.
«I Am My Own Disease» byr på herlige linjer som «They call me satan but it takes one to know one, dear». Gode og spennende tekster er en av bandets fremste styrker.
Det vanskelige tredjealbumet er en knallgod utgivelse av Highasakite. Den klarer ikke nå helt opp til de høyder de fleste har tillatt seg å håpe på på forhånd, men lever likevel opp til en sterk firer.
