Denne juleplata ble riktig nok spilt inn i samme slengen som nevnte album, men «White Christmas Blue» består av 12 nyinnspilte låter der country-mor låter særdeles frisk og frempå. Skiva følger juleplate-tradisjonen fra 50- og 60-tallets USA, av typen Elvis Presley og Johnny Cash var to av mange artister som ga ut. Oppskriften består av tolkninger av et knippe tradisjonelle høytidsklassikere, pluss noen «egne» låter.
Loretta synger begge deler langt bedre enn jeg kan forestille meg tilfellet ville ha vært, hvis hun ikke hadde et personlig forhold til melodiene. Dette låter langt bedre enn juleplater av «må oppfylle platekontraktens tilleggspunkter»-typen.
«Next»-funksjonen blir nok allikevel tatt i bruk et par ganger av de aller fleste lyttere. «Frosty the Snowman» og «Jingle Bells» trenger jeg ikke høre flere ganger i dette livet eller de åtte neste. Men energiske knallerter som tittelsporet, «Country Christmas» og «To Heck With Ol’ Santa Claus» får garantert julefjøsen til å gynge.
Plater som «White Christmas Blue» bør tas for hva de er; et tilskudd til arsenalet av juleunderholdning de fleste av oss allerede besitter. Musikken sprer allikevel en varm og god følelse i undertegnedes noe undertrykte julesjel.
Hele greia er selvfølgelig like harry som rosa juletrær i plastikk, men hvem bryr seg? Greia er, at svisker smaker ganske godt hvis man kun slafser de i seg én gang i året, og Loretta Lynn leverer her en hard og god pakke til alle som går rundt juletreet iført cowboystøvler og lisseslips.
God jul!
