For reportasjen den ukjente journalisten leverte fra seg, vitner om at nyhetsredaktøren burde kanskje sendt noen andre. Hvem som helst, egentlig.

Men før jeg begynner vil jeg understreke at dette ikke er et innlegg i den evinnelige DJ-debatten. Musiker eller platespiller? Konsert eller live-set? Den debatten har alle fornuftige mennesker tapt. DJ-en blir vi ikke kvitt. Men på 80-tallet var de i det minste fascinerende.

Andakt og finfølelse

Dette var et tiår da det var ganske langt mellom stjernebesøk til Norge. Og kom stjernene. kom de bare til Oslo. DJ-ene, derimot, de reiste overalt der noen hadde laget ei DJ-bu. Og det var ikke bare på små steder de hadde stjernestatus. Jeg har lest årgang etter årgang med «Tromsø» fra 80-tallet: Jeg vet hvor stor stas det var med en ny DJ her i byen også.

– Min tillærte omgang med platespiller og svart, snurrende vinyl er at det skal skje med ærbødig andakt og finfølelse. Da varer platene, og stiften, lenger. Ikke så under NM i platemix. Nærmere voldtekt av ei LP-plate kan jeg vanskelig forestille meg det går an å komme. Platene dalkes med, hives ned på tallerkenen, og hullet i sentrum brytes i en avsindig fart ned på den lille, uskyldige staken der plata glir på plass, skrev «Tromsøs» utsendte medarbeider i 1989.

Forskjell på DJ-er

– Så kommer armen, med stiften, i like rasende tempo. Fort hiver unggutten som styrer det hele ei øreklokke opp mot siden av hodet. Han presser skuldra opp og klemmer klokka inn til øret. Han er på sporet av musikken.

Vår journalist beskriver i detalj hva som skjer; sikkert lurt med tanke på at ordet «discjockey» fremdeles ikke hadde blitt allemannseie. Selv om yrket har eksistert siden BBC satte sin første radio-DJ bak spakene i 1927, var det ikke før i 1935 at man fant et eget ord for yrkesgruppen. Det skjedde naturlig nok på radio og mediet har hatt sin andel DJ-helter som har spredt godlyd til massene. Man trenger ikke nevne i fleng. Det holder med John Peel og vår egen Harald Are Lund. Slike DJ-er vil gamle Norge ha.

Platemixing

Men «platemixing» er et domene som ligger klubb-DJ-en til. Når de er på jobb bruker de gjerne to platespillere, som Eivind Hansen på dagens bilde, for å la låtene gli sømløst inn i hverandre. Men i Tromsø i 1989, var det ikke musikken som sto i høysetet:

– Musikken – i den grad man kan kalle den det – er ikke det viktigste. Det er ikke det dommerne er ute etter. De lytter og ser på helheten i showet. Kostymer scorer også poeng, skrev «Tromsø» den 23. november 1989.

Så, stil før substans? Det er ikke mye som har endret seg på 29 år.

Feedback er i det nostalgiske hjørnet og på våre nettsider finner du et lite galleri av klubb-DJ-er som besøkte Tromsø på 80-tallet.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.