SKAAR – hovedscenen, 24.08.2023
Før Skaar og bandet entret scenen så det ikke veldig lovende ut for en festkonsert, da kun en liten kohort på cirka to-tre skoleklasser hadde samlet seg helt fremst, mens det ellers var ganske så øde på det svære området.
Med et usedvanlig godt festivalvær på sin side, sparket Skaar energisk i gang konserten med et klassisk stedsnavnsbrøl, og området fylte seg sakte og sikkert opp til tonene fra låten «Quiet» fra debutalbumet. Et par låter inn i settet var også de fleste festivalgjengerne med på artistens mange innslag av rutinerte publikumsfrierier.
Nytt av året er at festivalens første dag er et rusfritt arrangement, slik at de under 18 år også kan få seg en skikkelig konsertopplevelse, noe jeg synes er et veldig kult tiltak fra Rakettnatt sin side, som jo i utgangspunktet har en ganske «ung» musikkprofil, i hvert fall sammenlignet med en del andre Tromsø-festivaler. Da er det også kult å se at dette fungerer helt utmerket.
Skaar besøkte Rakettnatt sist i 2019, og siden albumdebuten i 2020 har hun opparbeidet seg tre album i katalogen, så det merkes at både hun og musikerne utgjør en dreven og scenevant gjeng. Sjangermessig er dette en grei og lettbeint fusjon av 80-tallets flinkispop med sterke innslag av moderne elektropop, og det er egentlig ikke mye som skiller Skaars musikalske univers fra lignende artister, som eksempelvis Dagny, Sigrid og Astrid S.
Når hun dro på med låter jeg ikke kjente fra før, tok jeg meg selv i å tenke at dette egentlig kunne ha vært hvilken som helst av dem, og hadde det vært et lytteeksempel på en musikkquiz ville det fort bli ren gjetning. Dessverre oppleves mange av de litt «ukjente» låtene fort som pausemusikk for min del.
Uansett er Skaar en bunnsolid vokalist, og hun hadde med seg et bra og velspilt band (som i tillegg kan skryte på seg en samling av festivalens hittil frekkeste barter), og det hele låt stort sett tight som en speedo. Her kan kanskje spesielt bassistens tidvis improviserende spillestil trekkes fram, men også gitaristen og keyboardisten fikk briljert med sine tildelte soloer, på henholdsvis «Turn of the Tide» og «Something Like This», to av konsertens høydepunkter.
På den ferske låten «Imposter Syndrome» var bandet også nesten på grensen til yacht-rock, hvor det egentlig bare manglet en svulstig sax-solo for å krone verket, og da kan man ikke annet enn å la seg sjarmere. Det er også forfriskende å se denne typen artist klare seg uten en vegg av playback, slik at man føler man er på en ordentlig konsert, og ikke en overdimensjonert karaokebar.
Alt i alt ingen dårlig konsert, men kanskje ikke spesielt minneverdig heller. Som første artist ut på et rusfritt arrangement, skal det uansett godt gjøres at det ikke blir litt stiv og formell stemning, men Skaar og hennes spillemenn klarte seg absolutt godt og leverte akkurat det man burde forvente.