THE LEMONHEADS «Into Your Arms» (Atlantic Records – 1993)

Det føles som om verden er inne i en mørk periode. Vi har nettopp lagt bak oss verdensdagen for psykisk helse, der dystre statistikker viser at det håpefulle utsagnet «alt blir bra» dessverre ikke var spesielt treffsikkert. Samtidig terroriseres og dør befolkningen i flere områder på kloden, som følge av bestialsk krigføring.

Et ønske om å spre litt kjærlighet kan fremstå både platt og naivt, oppi all denne jævelskapen. Men man må jo gjøre noe, og å ta imot folk med åpne armer er ofte en god start.

Her tar vi en galant segway inn i ukas låt, som ble utgitt for nøyaktig 30 år siden – i et 1993 også som var herjet av krig, elendighet og en usikker fremtid.

Kontrasten mellom det mørke bakteppet og The Lemonheads’ klassiker «Into Your Arms» – førstesingelen fra Boston-bandets mesterverk «Come on Feel the Lemonheads» – kunne ikke vært større.

Musikken vi i dag kaller powerpop hadde egentlig sin gylne periode på 70-tallet, gjennom såpass forskjellige band som Big Star, The Flamin’ Groovies og Cheap Trick. Men denne bastardsjangeren fikk et skikkelig oppsving i kjølvannet av grungebølgen på tidlig 90-tall. Mange «grønsjere» ønsket å fremstå som mørke og dype, men heldigvis streifet også rampelyset over en helt annen gjeng.

Teenage Fanclub, Weezer og The Posies var blant flere band som gjorde helt OK å nynne med på refrenget igjen. Disse gruppene var ikke «plagede kunstnere», men nørds med store platesamlinger og lave skuldre. Og alle var på leit etter den hellige gral: Den Ultimate Poplåten.

Få, om noen, kom nærmere enn The Lemonheads i 1993. «Into Your Arms» var ikke verket til bandets talentfulle låtskriver og frontmann Evan Dando, men laget av bassist Nic Daltons forrige band. Selvfølgelig var denne ukjente perla for god til å ikke plukke opp, pusse litt på, og gjøre en nytolkning av.

Dando klarte ikke å dy seg, og resultatet ble tyggispop på sitt aller søteste.

«Into Your Arms» er verken kul eller smart. Låten viser allikevel magien som kan oppstå, om man «keep it simple» – som det heter på sånn passelig godt norsk. Låtskriving er like komplisert som den nevnte kjærligheten, men mange ganger lønner det seg å gjøre det enkelt.

Å fokusere på kjernen i forholdet – enten det er snakk om platonisk/romantisk kjærlighet, eller forholdet mellom melodi, rytme og ord – kan være smart. Akkurat som en god klem eller high five som svir godt, kan tre akkorder gjøre susen.

The Lemonheads utsmykket riktig nok det enkle rammeverket med flotte vokalharmonier, flere lag med gitarer og arrangementer som får melodien til å flyte som smeltet smør. Teksten er enkel, men ikke simpel. Den appellerer like naturlig til barn og voksne i alle aldre, som trenger å oppleve trygghet eller noen å støtte seg til når livet blir vanskelig.

Så gjør det enkelt, folkens. Gjør det godt for hverandre, og ha ei god musikkhelg.