Paradisbukta, torsdagELDER
Det er med tung og seig rock, Elder kommer til Tromsø for å blåse vekk trommehinnene til festivalgjengerne på Bukta.
Personlig har jeg aldri hørt verken på eller om Boston-bandet før Bukta presenterte kvartetten i vår, men festivalen trenger alltid et godt stoner-band på linupen sin. Og Elder spiller ekstremt bra med sin psykedeliske stonermusikk.
Selv om snittlengden på låtene er 12-13 minutter, rekker Elder å ta oss gjennom både gammelt og nytt materiale. Og det er dette som er Elders styrke. Selv om låtene varer og varer, rekker det aldri å bli kjedelig.
Det er monsuntungt og det er herlig. Bassist Jack Donovan er riktignok den eneste som orker å bevege stort på seg på scenen. Hans energiske utrstråling tilføyer en del energi, og publikum nikker tungt i takt til hvert bassriff, som lires ut av amerikaneren.
Men stoner-rock er ikke for alle. Når låtene begynner å tikke mot et kvarter hver, og vokalist Nick DiSalvo ikke har nærmet seg mirkofonen siden introen, begynner folk å bli lei. Det er tight og mektig, men i lengste laget. Spesielt om du egentlig bare gleder deg til å se Highasakite etterpå.
Når det er sagt begynte det allerede å tynnes kraftig ut i rekkene blant publikum allerede etter halvspilt sett. Makan! Dette er jo knalltøff og velspilt rock'n roll fra selveste Boston. Og når atpåtil sola titter over fjellene i Ersfjorden og treffer publikum midt i fjeset blir det meste perfekt.
Hvordan kan man da forlate området?
Det er ekstremt enkelt å dra linjer til Norges egne Motorpsycho. Særlig den tidlige perioden, hvor Sæther, Gebhardt og Snah lekte med "Demon Box" og "Trust us". Jeg kunne for eksempel sverge på at jeg hadde hørt noen av riffene tidligere, og akkurat da skvatt en kar bak meg opp:
- Det e jo fan mæ Motorpsycho. Den der "The Alchemyst".
Kanskje ikke helt, men de stratosfæriske lydeffektene og riffene ligner veldig gjennom enkelte partier.
Konserten i Paradisbukta ender fire minutter over tiden, hvor vokalist DiSalvo forteller at de skal avslutte med en "ikke så lang låt", som likevel tikker inn på solide 8 minutter. Ikke feil det, når du spiller så tight, men man skulle kanskje ønsket litt mer kommunikasjon med publikum når man har tatt turen til Boston.