KRISTI BRUD – Hagefestn, 19.08.2023

«Fåkk deg og dine stygge venner». Yes, dette er altså linja man går og nynner muntert på, etter endt konsert.

Den kvasse tonen i lyrikken er muligens et pek til konflikten med bandets tidligere sanger. Dere vet, han som om stakk av med bandnavnet, og tydeligvis også låtene, etter en runde i domstolene som nådde amerikanske tilstander.

Så denne kvelden er Hjerteslag, som fire av kveldens seks bandmedlemmer tidligere spilte i, lagt stein dau. «Bruden» er ute av gubbens klør, og hun går på byen i Tromsø for første gang med nye låter på repertoaret.

Det starter litt tregt for Kristi Brud, i bakgården ved Hildr. Melodien fra «Twin Peaks»-synthen går i loop i overkant lenge. Og halvsur snakkesynging med en Hansa Mango IPA i hånda, attpåtil på bergensdialekt, må man vel være i slekt med Helge Jordal for å finne sjarmerende.

Men etter et instrumentelt mini-havari midtveis i kveldens andre låt går det bare oppover for tjommiene fra Vestlandets hovedstad, under deres første besøk i Ishavsbyen.

Låtene til Kristi Brud er på ingen måte helt fjern fra stilen til Hjerteslag. De fortsetter blant annet å bruke nøyaktig samme beat og tempo i stort sett all musikken. Men høres låter litt styggere og litt slemmere ut. Dette er ikke låter skrevet i kjærlighetsrus, men i tørst etter hevn. Disse greiene slekter mer på Thåström enn Håkan Hellstrøm, for å låne et kulturelt bilde fra vårt naboland.

På Kristi Bruds fire foreløpige singler er 80-tallets post-punk blanda med indierocken som var hipp på Bylarm for 10 år siden (og fortsatt ofte omtales som «moderne»). Men i konsertformat er kantene spissere.

Det smeller godt under «Når vi først tar av». Den skarpe leadgitaren er drapert i skikkelig stadionrock-ekko, og låter som om noen har forsøkt å treffe midtpunktet mellom U2 og The Sisters of Mercy.

Goth-vibbene bli bare forsterka av at sola begynner å svinne hen, og de kraftige scenelysene endelig får litt effekt. Kristi Brud hjelpes også av langt bedre lyd enn man er vant til på festivaler. Det er høyt, og ingen surker over dét, idet to bandmedlemmer under sistelåten kaster seg ut i et publikum som spretter veggimellom.

Fåkk, altså! Bruden brukte litt tid på å varme seg opp, men fikk mange venner i kveld. Jeg gleder meg i alle fall mer til å høre et fullt album fra disse dunkle bergenserne, etter gigen på Hagefestn.