LYSTIG LAG: Torbjørn Rogde og Line Saus står sammen på scenen denne helga. Vi tipper det blir like trivelig som på dette bildet. Foto: Lori Ledger Markussen

Navn, alder: Torbjørn Rogde, 39 Band: Jugglers Head, Bats of Congress, Line Saus, Las Coronas, Sickdog Gig-aktuell: Line Saus, Amtmandens, lørdag 26. mars. På onsdag arrangerer Bastard Bar sin andre støttekonsert for buss for Tromsø-band som vil til Rock mot Rus, Torbjørn spilte på den første forrige uke. Møt opp og støtt!

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller? – Her er spektret bredt, avhengig av hvilket prosjekt jeg spiller i. Men jeg vil nok si at jeg er på mitt aller mest lykkeligste når jeg spiller rock’n’roll! Ikke for hardt, ikke for soft, men akkurat passe. Hvor det er en blanding av noe opprørsk og lekent. Hvor man smilende får lyst til å sparke inn døra, men ikke hardere enn at man kan fikse den etterpå.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke? – Jeg vil på ingen måte putte meg selv i kategorien «en stor vokalist», så her velger jeg å fokusere på ordbruken din «tolke». God kunst skal vel sjokkere, så jeg går nok for sjokkeffekten hos publikum. For å oppnå dette satser jeg på å helhjertet gjennomføre noe jeg overhodet ikke har noen forutsetninger for å mestre. Kanskje en heseblesende, blodkar-sprengt versjon av «Fortunate Son» med Creedence. Her klarer jeg selvfølgelig ikke nå opp på noen av tonene, men leveransen skal være med full selvtillit og blottet for selvinnsikt.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne? – Jeg må si at lite slår det å spille konserter eller være på turne, og jeg kan faktisk ikke huske noen utpregede negative opplevelser.

– Men det var kanskje litt sommerfugler i magen når trommisen i TNT tømte sin aggresjon på meg etter en festivaljobb vi gjorde for litt siden. TNT skulle gå på etter vi hadde spilt, og det hadde tydeligvis vært litt misforståelser rundt hvor lenge vi skulle spille. Etter vår konsert var jeg første av scenen og gikk dermed inn på backstagen alene.

– Her ble jeg møtt av en passelig ilter TNT-trommis som sa nøyaktig hva han mente om situasjonen. Det at han har vært tidligere Hells Angel-topp, med en aura deretter, gjorde nok sitt til at jeg var relativt nedtonet og spak i min respons, hehe … Men jeg snakket med dem alle senere på kvelden og det skal sies at de var verdens triveligste folk!

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på rideren. – Her må jeg si at jeg er en svært enkel mann. Om jeg får utdelt 3–4 pils til før konsert, og en 17–18 pils til etter, så er jeg et lykkelig individ! Mitt knallharde krav kan være at første pilsen som venter backstage etter konsert skal være duggkald, med en tilhørende sidevogn av whiskey.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg. – Tjæææ, hva skal man si til den. Jeg vet ikke hva folk tror jeg går å lytter på, men jeg tror jeg går for Ray Charles her. På sitt beste ruver jo denne mannen himmelhøyt. Han har både låter som girer opp til høyeste entusiasme, men også låter som gjør det helt motsatte.

– Hvis man i de sene nattetimer ønsker fremprovosere en liten tåre i øyekroken hos meg så er et vel egentlig bare å fyre løs noe av det tyngre denne fyren har å tilby, haha … Og da kan det faktisk hende jeg slenger meg med på vokalen, noe som fort kan avslutte kvelden for de aller fleste til stede.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor? – Her er det mange storheter som ikke var heeeelt ferdig med å melde sine saker. For eksempel Jimi Hendrix, Jim Morrison, kanskje til og med Kurt Cobain hadde noe mer på lager. Dette er mange folk jeg har hatt sansen for som ikke lengre er her.

– Men jeg lander nok på godeste John Lennon. Jeg digger jo Beatles, og han har mye undervurderte greier fra post-Beatles perioden sin også, spesielt de litt stygg-kule tingene. I tillegg hadde han noe «larger than life» over seg, og basert på de siste demoene han rakk å lage (men ikke rakk å spille inn skikkelig), så er det tydelig at han ikke var ferdig med å levere fra øverste hylle. Pluss at han nok ville hatt en del mer å melde også utenfor musikkscenen. Verden hadde trengt mer John Lennon!

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet? Og hva har vedkommende gjort for å gjøre seg fortjent til det? – Hjemme lar vi ofte radioen stå å surre og gå. Da er det ganske uforutsigbart å vite hva som er neste låt, på godt og vondt. Artisten som havner i dette svaret er en fyr jeg i utgangspunktet ikke har noe forhold til, men som jeg etter hvert har blitt påvirket av dama mi til å stille noen spørsmålstegn ved. Man kan vel si at hun ikke er suuuuuuperfan av Tom Jones. Han har kanskje har litt i overkant mye å gi i disse låtene sine? Tar han ikke kanskje litt vel mye i på vokalen? Uansett, vi trenger kanskje ikke bringe han til evig taushet, men vi kan kanskje vurdere å ta fra han mikrofonen, det virker ikke som han trenger den for å bli hørt …

– Når det kommer til enkeltlåter, fra en annen katalog vel å merke, er det en låt som definitivt stikker seg ut som helt forferdelig, og det er «Goldfinger» med Shirley Bassey. Jeg vet ikke hvorfor, men den er grusom!

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor? – Etter dette intervjuet seiler kanskje begravelsen til Tom Jones opp som en vanskelig booking for meg. Kanskje jeg kunne tatt en reprise på «Fortunate Son» her …

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da? – Den er enkel – og ganske opplagt – valget faller på tysk-pedagogisk disco-funk, uten tvil! Dette valget er vel såpass opplagt at det ikke trenger noen videre forklaring, hehe … Faktisk er det noen bunnsolide låter på gang i sjangeren, så her får jeg allerede utløp. Stay tuned!

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt? – Sist jeg så en støvsuger. Av en eller annen merkelig grunn har jeg opparbeidet meg et intenst hatforhold til støvsugere. Det er noe håpløst uhåndterlig med dem, strømledningen inn i veggen, støvsugerslangen. Også skal det hele manøvreres mellom og under både møbler og gulvtepper, inn i kriker og kroker, av og på med støvsuger-tuppen – det heter sikkert det!, bytte støvsugerpose, … F@#%!!!…. Jeg må tenke på noe annet …

– Har du noen refleksjoner rundt gjenåpninga fra en musikers ståsted? – Æ E KLAR!

Det er vi også! Feedback sier: gå på konsert!

SPARKER NED DØRA DI: Men Torbjørn Rogde er ikke en verre husgjest enn at han gjør det smilende og fikser den etterpå.