Ina Wroldsen er som en magisk isdronning i sitt sorte antrekk når hun ankommer scenen. Det bærer dermed ingen tvil om at vi har med en vaskeekte superstjerne å gjøre. Kvinnen bak en rekke hitlåter, med andres navn påskrevet. Som eksempelvis Britney, Demi eller Shakria.
Likevel - denne kvelden handler om Ina, selv om hun starter ballet med Calvin Harris-låta "How Deep Is Your Love", som ikke "egentlig" er hennes, selv om hun naturligvis har skrevet den.
Det er ganske vågalt å begynne konserten med det som muligens er den største blant hennes mange velskrevne hitlåter, men herregud, Ina har jo mer å ta av.
Dessuten mestrer hun kunsten å både være stilig, profesjonell og spennende, selv om det høres helt plettfritt ut. Det er faktisk ganske godt gjort i seg selv. For her har vi gjøre med noen som virkelig kan håndtere det å være artist på en proff måte.
Man føler automatisk at man er i trygge hender hos Ina. Det er som en sikker havn, men som likevel aldri er kjedelig og det kunstneriske nivået er skyhøyt.
Hun er et levende bevis på at populærmusikk har en like høy, musikalsk kvalitet som hvliken som helst annen sjanger og at man kan leke seg og være spennende selv om låtene man fremfører er A-listet på P3.
I tilllegg til en upåklagelig hit-teft, kan Wroldsen i alle høyeste grad synge. Det er bare litt synd at lyden ikke er enda høyere, for det hadde hun og hennes kompetente musikere absolut tålt.
Når hun så avslutter med "Obsessed" som hun synger sammen med Dynoro kan man med sikkerhet si at man har vært tilstede på en konsert som man sent vil glemme.
Takk, Ina.