SWEETHEART «I Will Love You When the Morning Comes» (Mother Likes It Records)
Noen ganger vil man bare dempe belysninga, sette mobilen i flymodus, og kose seg med sentimentaliteten. Leve seg inn i, og kjenne seg igjen i, bittersøte historier.
Med et tydelig glimt i øyet, kaller Sweetheart seg selv verdens tristeste rockeband. Det spørs om ikke Norges dyktigste ballademakere er en vel så bra beskrivelse.
Disse 10 låtene er lydsporet til søndager uten forpliktelser eller avtaler. Ettermiddagene der du lider av mild fylleangst, og føler et sterkt behov for musikalsk medisin. Der det går noen timer før du drar gardinene til side, og slipper virkeligheten inn.
Låtene til John-Arne Gundersen er fortsatt lavmælt alt-country, som beveger seg inni triangelet mellom Whiskeytown, Gillian Welch og Bonnie «Prince» Billy. Denne musikken griper deg ikke i skjortekragen – den tar deg forsiktig i hånda. Varmen gjør at du ikke vil slippe taket.
Det klimpres nennsomt på gitaren, og hviskesynges i mild tone. Andrestemmen til Anne Mette Hårdnes gjør mer enn å stryke melodien med hårene. De enkle vokalharmoniene er utrolig effektive, og vrir en nærmest sakral stemning ut av den tårevåte kluten på «World War 3» og «In the Falling Rain».
Utfordringa til Sweetheart, når vi skriver plate nummer to, er at låtene er nokså like – både i humør og format. Det enkle kan være det beste, men over tid kan det også bli litt kjedelig.
Man vil jo selvsagt ikke at duoen skal gå helt «Birmingham Ho» eller «Ti tusen tommeltotta». Men å utvide menyen, som begrenser seg til kassegitar og to stemmer, til å inkludere litt ekstra snacks vil være smart.
Og Sweetheart er smarte. Strykerne, som er arrangert av Freddy Holm, skaper litt ekstra dramatikk, og drar musikken ut i widescreen-format.
Den levende legenden Fats Kaplin sprer både jordnære og kosmiske americana-vibber med pedal steel og diverse strengeinstrumenter. Og den virkelige jokeren, trompetspillet til Nils Petter Molvær, skaper en fin kontrast, gjennom kjølig skandinavisk melankoli.
Athletic Sound-studioet i Halden har vært rugekasse for en rekke norske rock- og americanaklassikere. Her har produsent Kai Andersen virkelig klart å fange essensen av det lavmælte, men samtidig hyperintense, samspillet mellom duoen Gundersen og Hårdnes.
Alle som likte Sweethearts Spellemann-vinnende debutplate, kan glede seg til å låne ørene til denne skiva.
Jeg føler på en sjelden ro, i selskap med Sweetheart. Folk må gjerne bruke tid og penger på yoga, boblebad eller massasjeroboter. Denne musikken gjør susen for min del.