SNÖ «Rød og hvit fra Tromsø»

Tromsø Idrettslag. TIL og «Gutan» på folkemunne. Å lage en offisiell klubbsang til byens største idretts- og kulturinstitusjon, er et ærefullt oppdrag få har blitt tildelt.

Boyband-douen Snö har blitt hanket inn av klubbledelsen, sannsynligvis med et ønske om å peise ut en mer moderne TIL-sang. Og å tilpasse seg de yngre hordene som dukker opp på Alfheim stadion/Romssa Arena, for å heie frem «nye TIL», er nok et smart trekk.

Samtidig er klassikerne seigere enn skinnet i Copa Mundial-skoene vi brukte på grus, snø og isete underlag tilbake på 80- og 90-tallet.

Moderskipet, «T.I.L.-sangen» (Vind ifra nord), spilles fortsatt på stadion. Låten, skrevet av Brynjulf Bjørklid og sunget av Sverre Kjelsberg, er stilmessig et merkelig gufs fra 80-tallet, med en bisarr ompa-ompa-takt i bunnen. Selve melodien er allikevel den sterkeste i TIL-historien, og låten vil av den grunn aldri i verden dø eller forsvinne.

De offisielle klubbsangene er sterkt knyttet til euforiske oppturer og én stygg nedtur, da alle er skrevet i forkant av TILs cupfinaler på Ullevaal. Balladen «Cupsangen» (Tromsø, Tromsø – laget som står på) vil alltid ha en aura av triumf. Her hører vi faktisk Sverre Kjelsberg gratulere Gutan med dagen (!), fra Store Stå.

Bildene vi får i hodet er fra det første ordentlige «Slaget om Nord-Norge», på Ullevaal i 1996. Låten maler frem scener av Sigurd Rushfeldts matchvinnende scoring på overtid, vill jubel fra alle i rødt og hvitt, mens Runar «Big Hand» Berg og de gule hagegnomene hans måtte tasse slukøret opp til kongen for å motta sine tapermedaljer.

Av motsatt årsak er Violet Roads «9000 Byen» en TIL-sang mange supportere jeg kjenner fortsatt har et anstrengt forhold til. Selv om melodien holder både vann og Mack, og låten stadig spilles før kampene, er «9000 Byen» det mentale lydsporet til klubbens største nedtur: Den evige flausen kalt Cupfinalen Anno 2012.

Innimellom har en del mer uoffisielle TIL-sanger sneket seg inn i folkets hjerter og spillelister. Jørn Hoels flotte hymne «Hjertet mitt har æ i Tromsø» slår an tonen hos flere enn oss med et nostalgisk forhold til TIL-kassetten. Den har fått en renessanse i senere år, og synges med hjertet stolt plassert utenpå drakta – også av unge TIL-fans.

I den andre enden av skalaen har vi Turdus Musicus’ hardtslående «Gutan med stil (Hey-ya TIL)». På tross av at låten mangler en nynnbar melodi er den enkel å brøle med på, og blant de klart tøffeste fotballsangene her til lands.

Det er altså noen tunge artistnavn som lusker rundt i bakgrunnen idet Snö nå inntar scenen, med sin «Rød og hvit fra Tromsø».

Å lage en offisiell klubbsang er i tillegg en vrien oppgave. Skal låten bli en suksess – altså synges på stadion, på puben og foran TV-en – er det noen uoffisielle fotballsang-kriterier som må oppfylles.

En god fotballsang må være effektiv. Ballen må i nettet på første forsøk. Tiki-taka eller fancy dansing rundt grøten funker ikke. Refrenget skal sitte limt fast i hjernen etter du har hørt det to-tre ganger.

Poenget med en fotballsang er å få adrenalinet til å koke, og de store følelsene for klubben til å sprenge i brystet. Og låten skal helst appellere til alle som hører den.

Med en såpass formidabel oppgave foran seg, funker det ikke at artisten går for trygge løsninger og støttepasninger. Her må det tas ei helvetes rennafart, så får man håpe at stupheadinga går rett inn i sørmålet – og ikke ender som et bomskudd halvveis borti Røstbakken.

Snö sparker i gang «Rød og hvit fra Tromsø» med en fin energi. Elektropopen de vanligvis spiller er lagt igjen i garderoben. Gitaren er henta frem – her skal det nemlig rockes. Og vi kommer raskt opp i puls.

Å låne Forza Tromsøs slagord «Overalt samme faen» er smart. Å dra Mydland-pølser og TIL-brød inn i teksten blir derimot en klein bruk av identitetsmarkører, som det heter i reklamebransjen. Og, hei Snö-boys: Tromsdalstinden uttales «Tiijn», ikke «Tinn».

Etter et grått og i overkant langt vers, slås endelig flomlyset på. Det deilige refrenget er som skapt for å vræles ut fra seteradene på Romssa Arena. Her vil knyttnevene bli pumpet opp i lufta, mens stemmebåndene til TIL-hengerne får kjørt seg hardt, er min kvalifiserte spådom.

At «Rød og hvit fra Tromsø» er den første klubbsangen også for damelaget TIL 2020, er på høy tid. Snö tar av seg sixpencen for gamle TIL-legender, men har fokuset rettet mot nuet og fremtida. Duoen setter ballen i krysset med å synge ett av versene på samisk.

Om dette blir låten vi synger på stadion om 10 års tid, vil vise seg. «Rød og hvit fra Tromsø» er i alle fall et godt bilde på hvor Gaute Helstrups «nye TIL» står på tampen av 2023-sesongen, og optimismen som preger klubben etter noen jævlig mørke år farlig nær avgrunnen av norsk toppfotball.

Ifølge mine kilder i undergrunnen blir den nye TIL-sangen sentral idet Gutan spiller sin viktigste kamp på år og dag, førstkommende søndag. Vi får håpe at «Rød og hvit fra Tromsø» blir den ekstra lille x-faktoren, som dytter ballen over målstreken for den medaljejagende TIL-gjengen utpå banen.