INCULTER «Morbid Origin» (Edged Circle Productions)

Gode vibber og dårlige vibber. Det må være en viss balanse, også når vi snakker om hard, heseblesende metal.

Innen thrash metal er dårlig stemning bra. Men man trenger også riffene som treffer hjernens g-punkt. De som får dopaminene til å boble såpass at lekeslåssing og knusing av ølbokser plutselig fremstår som rasjonelle aktiviteter. Inculter fra selveste Fusa, Vestland nailer denne balansen på deres tredje album.

Trioen er også best i klassen når det kommer til å variere tempoet. «Death Reigns» galopperer av gårde på halsbrekkende vis, som en miks av eldgammel Sepultura og Sodom, der man har følelsen av at hjulene kan falle av når som helst.

«Age of Reprisal» er seigere, mer melodisk, med et tydeligere blodsbånd bakover til NWOBHM. «Chained to the Void» har dette groovet som får nevene til å knytte seg, tennene til å gnisse og urbrølet til å bygge seg opp i lungene.

Inculters gitarist, vokalist, låtskriver og produsent (puh!) Remi André Nygård har en god del strenger å spille på, som komponist. Alle som liker sin metal hakket mindre febrilsk, men mer melodisk enn Inculter, bør også sjekke ut den relativt ferske debut-EP-en fra hans heavy metal-prosjekt Morax.

Fete gitarriff er hjertet som får blodet til å pumpe liv i skrotten, i denne musikkstilen. Inculter har en hjertemuskel kraftig som en blåhval, og fingerferdigheter til å skave det råeste riffsnadder ut fra strengene.

Herlige harmonier får vi også høre. Det beint fram nydelige gitarspillet på «Extinction» bør høste applaus og fremkalle stolte glis fra den ikoniske Iron Maiden-duoen Dave Murray og Adrian Smith. I det storslåtte tittelsporet får Inculter besøk fra Arild Torp, som til daglig svinger øksa i Obliteration, Nekromantheon og Abhorration. Han lirer av seg en gitarsolo som er mer metal enn et patronbelte dynket i geiteblod og billig pilsner.

Man kunne ramset opp flere sider med referanser for å beskrive Inculters musikk. Og sånt noe er selvsagt gøy for nørds. De fleste hørbare inspirasjonskildene stammer uansett ifra metal-gullalderen, altså årene fra 1980 til 1990, så her har man et helt vorspiel fylt av musikkbabling foran seg, med «Morbid Origin» på platetallerkenen.

Blant hordene av norske retro-thrashere er Inculter blant banda som har den tydeligste punk-auraen knyttet til låtene sine, på tross av at de har roet ned tempoet denne gang. Det låter aldri pent. Soundet gir assosiasjoner til rå kjellere – ikke glattpolerte studioer fylt med digitale hjelpemidler. Og apropos sound, leveres fasiten på perfekt trommelyd gjennom denne skiva.

«Lethal Salvation» setter et utropstegn i fet skrift på tampen av skiva. Her plukker jeg opp kraftige signaler fra Slayer, i perioden «Show No Mercy» til «Hell Awaits». Og sånt noe blir virkelig aldri feil.

«Morbid Origin» er Inculters tredje killer-album på tre forsøk, og etter et titalls gjennomlyttinger heller jeg mot at dette er deres beste. Trioen fra Fusa plasserer seg dermed helt i toppsjiktet av hva denne sjangeren har å tilby. Man blir, naturlig nok, grådig sulten på mer av en slik leveranse. De må rett og slett bare peise ut nye album oftere.