Listen over mindre gode actionkomedier jeg har sett de siste årene begynner å bli uendelig lang. Ofte henter regissører skuespillere som er kjent gjennom komedier for å ikle actionrollene til sine neste filmer, og det er ikke alltid det er vellykket. I «The Hitmans Bodyguard» lykkes ikke bare regissør Patrick Hughes med å lage en god, men også i å tilføye noe nytt i gjengangerne Ryan Reynolds og Samuel L. Jackson.
Jo da, vi kjenner igjen den ironiske vitsingen til Reynolds, og «motherfucker»-utbruddene til Jackson. Jeg trodde personlig at Reynolds aldri skulle klare å komme seg ut av «Deadpool»-rollen sin, men her viser begge skuespillerne at de virkelig har noe å fare med på flere nivåer.
Handlingen er derimot ikke noe å skryte av. Bodyguarden Michael Bryce (Reynolds) er best i klassen. Han sørger for at viktige personer kommer seg fra A til Å uskadd. Men en skjebnesvanger dag går alt i dass og alle store aktører skyr han som pesten. Samtidig må Interpol frakte stjernevitnet og leiemorderen Darius Kincaid (Samuel L. Jackson) til den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag, for å senke diktatoren Vladislav Dukhovich (Gary Oldman). Sistnevnte har derimot kontakter overalt og skaper problemer for duoen fra første stund i reisen fra Manchester til Haag.
Det som skiller «The Hitmans Bodyguard» fra andre actionkomedier de siste årene er i hovedsak filmens progresjon og evnen til å føle at man er på en livsfarlig roadtrip med to ustabile menn som hater hverandre. At filmen benytter seg av kule locations i både England og Nederland er også et friskt pust iblant alt som kommer fra et studio i California.
Dette er ikke akkurat «In Bruges», men likevel en overraskende god og intens kinoopplevelse, som stikker seg ut som en av de bedre i sin sjanger.
Det er selvsagt mye å pirke på, som for eksempel for sannsynligheten for at kroppen skal tåle det Jackson og Reynolds går gjennom, og likevel knerte skurker på løpende bånd. Og ikke minst Interpols manglende evne til å gjøre grep selv. Men dette blir bare et komma i regnestykket når man går gjennom filmen.
Når man stikker fingeren i jorden blir nok ikke «The Hitmans Bodyguard» noe mer enn et friskt pust blant årets actionkomedier. Det er som en litt forsinka sommerblockbuster med litt for mange stjerner og store eksplosjoner. Likevel klarer man å kose seg i kinosetet i drøyt to timer, hvor man får noe annet enn avdankede komikere som bare venter på one-lineren sin.