Nå kommer hun med sitt album nummer to, denne gang på norske Losen Records.
Etter den Los Angeles-innspilte «Feather and Concrete» som var i en mer tradisjonell singer-songwriter-tradisjon med fusion og funk som viktige elementer i innpakninga, så kommer hun nå med et album som i sitt musikalske uttrykk ligger langt nærmere jazzens tradisjonelle kjerne.
Hun har med noen få unntak selv skrevet musikken og tekstene til plata, og inn i det tradisjonelle amerikanske jazzuttrykket kan vi også innimellom høre at hun i sine komposisjoner trekker inn noe fra skandinavisk folkemusikk.
«Whirlwind» er innspilt i Brooklyn Recordings i New York med et band bestående av musikere som alle jazzutøvere kunne misunne henne, som pianistene Shai Maestro og Aaron Parks, bassisten Ben Street og trommeslagerne Ari Hoenig og Nate Woods.
Som helhet preges albumet av et piano som får god plass i lydbildet sammen med Rebecka Larsdotters sang, selv om det skapes nok variasjon i arrangementene til at dette blir ensformig.
Rebecka Larsdotter selv er direkte og befriende uten noen form for jåleri i sitt vokale uttrykk. Dette fungerer godt musikalsk, samtidig gir det stor troverdighet til hennes ofte nære og personlige engelskspråklige tekster (med et svensk unntak).
Jeg tipper vi kommer til å høre mye mer til denne interessante jazzmusikeren, ikke minst siden hun har planer om å flytte hjem til Ålesund (som hun selv uttrykker det) i løpet av året.
Men heldigvis har hun ikke planer om å bryte samarbeidet med det strålende bandet hun spiller med på «Whirlwind».
