LOUIEN, Little Henrik, 20. juli
– Kjempekoselig å se dere, sier Louien i det hun entrer scenen. Og koselig skal det bli også for publikum.
På festivalens minste scene, Little Henrik, får vi de næreste og mest intime (og ofte de mest minnerike) konsertopplevelsene – og det er også den riktige scenen å plassere Louien på.
– Jeg ble anbefalt å komme med noen rorbua-vitser, forteller hun.
– Men jeg kan ingen. Det eneste vi sier er «fette nais».
Ikke akkurat rorbu-standard, men det henter fram latteren hos publikum.
For den evnen har hun; å skape trivsel selv om flere av låtene hennes handler om savnet etter å ha mistet noe av det nærmeste man har. I hennes tilfelle sin far.
Live Miranda Solberg, som hun egentlig heter, er ingen novise på den norske pophimmelen, men de fleste kjenner henne kanskje som en del av nordicana-kvartetten Silver Lining.
For ni år siden mistet hun altså sin far.
– Og da fikk jeg så fryktelig mye å skrive om, forteller hun fra scenen som en forklaring på hvorfor hun gikk solo.
Og med tristessen som ramme setter hennes klokkeklare og nydelige stemme seg rett i magen. Hun evner oss til å selv rette tankene til noen man selv har mistet, men trigger også fram alle de gode reaksjonene man får når man lytter til vakker melankoli; en klump i halsen og en tåre som legger seg hvilende i øyekroken.
Hun er ikke alene på scenen. Et superstødig band backer henne opp, slik at de fremstår som en kvartett gjennom det meste av konserten, og som gjør lydbildet langt fyldigere og tilfører låtene hennes mer trøkk.
Hun står der, rett og opp og ned gjennom hele konserten. I hvit skjorte og svarte bukser. Noe sprell er unødvendig, og kler heller ikke musikken hennes.
Men hun har også evnen til å ta det helt ned igjen. Og da er alt fokus på henne.
Midtveis i settet trekker backingbandet seg tilbake, og hun står igjen alene med gitaren.
Hun må da kjempe mot lyden fra konserten i Paradisbukta og lydprøvene fra hovedscenen, noe hun muntert også påpeker. Det er forstyrrende, men det er selvsagt ikke hennes feil. Likevel mister publikum litt konsentrasjon.
Gjennom sorg og savn har vi fått mye vakker musikk og sterke tekster opp gjennom årene. Louien er en god bidragsyter. Hennes foreløpig eneste fullengder «None of My Words» er et album som absolutt fortjener langt flere lyttere.
De to EP-ene «No Tomorrow» og «Figure Me Out», som har kommet senere, har og blitt belønnet med en femmer her i Feedback. Og tidligere i år ble hun nominert til Spellemannprisen.
Fra Little Henrik får vi servert mye godt fra katalogen hennes som stadig fylles opp. Et par nye låter får vi og, da hun kan røpe at et nytt album er i vente senere på året. Det gleder vi oss til.
Årets åpning av Little Henrik var fette nais.
