VALLEY LODGE «Shadows in Paradise» (Tee Pee Records)

Nei. Det er ikke han Dave Hill – fyren i Slade, med rockens aller korteste pannelugg. Her snakker vi om den vesentlig yngre og langt mer amerikanske Dave Hill.

Og Dave, han er litt av en dude. Flere vil kjenne karen fra Cleveland, Ohio som både forfatter og standupkomiker. Noen vil kanskje også vite han står bak temalåten til satire-talkshowet Last Week Tonight with John Oliver.

Men altfor få kjenner til hans band Valley Lodge. Nå er deres femte album «Shadows in Paradise» ute. Her fremstår Dave og kompisene som en modernisert utgave av den originale, ultimate og erkeamerikanske gladgutt-powerpopen til Cheap Trick.

Etter en grei nok start på skiva, med litt generisk amerikansk collegerock i «Daylights», blåses partyet ordentlig i gang med «I Wrote a Song». Her kan vi nyte et refreng bedre enn enhver spabehandling eller terapitime.

Catchy refreng er noe Dave Hill virker å ha minimum en mastergrad i, gjennom den påfølgende halvtimen med pur pop-nytelse. Om cirka 40 prosent er reint plagiat, vet jeg ikke. Men jeg føler meg ganske trygg på at dette ikke er noe KI har kokt i hop, etter å ha blitt fôra med stikkord som «gøy», «spretten» og «gassballong».

Hill er uansett totalt skamløs, i sitt ønske om å feste melodityggis til hjernen din. Valley Lodge skaper lyden av nabolagsfesten du flytter inn bare for å kunne delta på.

Tidvis låter det New York-baserte bandet som et Afghan Whigs på en diett av lykkepiller og fruktige cocktails. Eventuelt et Dwarves uten masse blod, kokain og halvnakne kvinnfolk. OK, det hørtes litt gørr ut. Valley Lodge er alt annet enn gørr.

Det er nemlig en enorm positiv energi i disse låtene. Cluet er bare at Dave og gjengen gir totalt faen i hva slags nisje de skal søke kred i.

«Secret Lover» er en discoflørt som får jorda til å riste, og gardinene til å flagre. I den funky «Dirty Dishes» består kakepynten av falsettsang og en synth som oser av juletrefest på 80-tallet. Ufattelig nok, funker det helt ypperlig.

Den glad-sentimentale «Trouble» har alle kvalitetene en god, gammeldags ballade behøver. Tempoet faller allikevel aldri, og kleint melodrama uteblir. Forsterket med strykere og sitar (for en kombo!) blir «That Love», bokstavelig talt, en grande finale.

Etter at samtlige 11 låter er unnagjort, føles det som om man på egen hånd har spist opp alle stykkene av bursdagskaka. Mirakuløst nok uteblir kvalmen. Man sitter derimot igjen med en skikkelig godfølelse strømmende gjennom kroppsdelene.

Nyplata til Valley Lodge er ikke noe humorprosjekt, men heller en god porsjon upretensiøs moro utført av et sjeldent multitalent. Og sånt noe kan jo aldri bli feil.