GRAVEYARD Telegrafbukta, lørdag

Ingen av artistene på årets Bukta-program er mindre avhengig av godvær og komfort for å formidle feelingen i musikken sin, enn Graveyard. Denne typen tungrock er som skapt for å gå til krig mot elementene – eventuelt ri på stormen som kommer.

Dessverre ble det mer av en flau bris svenskene klarte å fremkalle.

Kvartetten begynte svært forsiktig, og klarte heller ikke å gire ordentlig opp med en merkelig daff fremføring av «Hisingen Blues». Den Cream-inpirerte «Cold Love» fra bandets foreløpig siste album «Peace» (2018), klarer heldigvis å spytte litt rødsprit på rock-bålet som Graveyard sliter å få fyr på.

Gøteborgerne har de siste 12 årene opparbeidet seg svart belte i 70-tallets okkulte slengbukserock. Graveyard vil derfor på sett og vis dra enhver konsert i land, fordi de har et såpass rikt arsenal av godlåter å fyre av. Denne lørdagen spiller de i stor grad sine roligste nummer – med vått krutt på plektre og trommestikker.

Konserten får dermed et slags matiné-preg. Det smaker gravøl denne lørdagskvelden.

Denne musikken krever mer energi enn Graveyard klarer å presse ut av instrumentene gjennom 50 minutter. Svenskene er direkte introverte, og jeg tar meg sjøl i å savne gamletrommisen Axel Sjöberg. Vi hadde trengt hans Animal-i-Muppet-Show-fakter i sentrum av begivenhetene.

Hjertet gjør et byks idet svenskene drar i gang min personlige favoritt «Slow Motion Countdown». Dessverre gidder ikke sanger Joakim Nilsson en gang å strekke seg etter de høye tonene, der låten egentlig skal nå sitt utenomjordisk deilige klimaks.

Dette er tredje gang Graveyard gjester Buktafestivalen, og de hadde langt flere gamle fans enn bare undertegnede foran hovedscenen i dag. Litt spontan trampeklapp under «Ain’t Fit to Live Here» var en fin gest fra publikum, uten av bandet responderte nevneverdig.

Jeg har sett Graveyard live nok gang er til å innse at dette var under pari. Men, men. «Ingen grunn til å Grave seg ned», tenker jeg. For at jeg skal besøke en ny konsert med disse gamle favorittene må de allikevel gi ut et nytt, og bra, album først.

Foto: Johannes Brøndbo