Lars Lillo-Stenberg trenger jo egentlig ingen nærmere presentasjon, men vi er jo høflige, og da får han samme behandling som alle andre. For min egen del er han en av mine virkelig store helter i tenårene mine, da skivene til deLillos var en vesentlig del av soundtracket til festene og bilturene på den tiden.
deLillos regnes, med rette, som et av de aller viktigste bandene fra revitaliseringen av norsk rock på åttitallet, ikke minst den norskspråklige delen av den. «Suser avgårde», «Hjernen er alene» og «Neste sommer» er alle album som står som bautaer i norsk musikkhistorie, og det finnes dessuten enormt mye mer gull i hele den rikholdige og fjonge katalogen av deres, som nå teller hele nitten studioalbum, en drøss singler og EP-er, samt liveskiver og samleplater.
Lars Lillo har også gitt ut masse under eget navn og er sågar aktuell med ei brillefin americana-skive, der han synger på engelsk.
Det var enormt stas å ha ham som gjest i podkasten vår, mellom to utsolgte klubbkonserter i Tromsø. Her forteller han masse om barndommen og musikalske inspirasjonskilder, om å spille gitar på fester mens damene han var forelsket i klinet med vennene hans, om hårete eventjobber og om sin deltagelse i TV-programmet Hver gang vi møtes. Og selvsagt en hel del om helten over alle helter, som alle vet at er Neil Young.
Det ble en skikkelig trivelig prat, fra en artist som virkelig ikke var redd for å by skikkelig på seg selv. Veldig stas når en gammel helt leverer så bra. At det hele ble rundet av med en usedvanlig trivelig konsert på Blårock noen timer etterpå gjorde heller ikke noe, men den ble ikke med i opptaket. For en steike fin fyr, Lars Lillo.
Sjekk ut spillelista i Spotify her
Sjekk ut spillelista i Tidal her
