A MILLION PINEAPPLES

Blårock, torsdag 17. mars.

Utsolgt.

Med høy energi, fruktig tema og en såpeboblemaskin som sprutet såpebobler ut på et sprudlende publikum, skapte bandet en trivelig og energisk torsdagskveld på Tromsøs kuleste konsertarena.

A Million Pineapples, som oftest består av fem artister fordelt på elgitarer, trommer, bass og keyboard – hadde i dag også med seg Kristin Hofseth på trompet, som allerede fra første låt utmerket seg og tok den musikalske opplevelsen opp et solid hakk. Gjengen spiller godt sammen, de glitret – bokstavelig talt med glittermaling i ansiktet, og det merkes at de har det artig på scena som er sommerlig pyntet med hawaiiblomster og ananaser.

Siden bandet debuterte med singelen «Zafe Zone» helt tilbake i 2018, har de utvidet låtbiblioteket til å bestå av en god bunke fengende poplåter – som gjorde det mulig å gjennomføre en lengre konsert enn jeg har fått sett dem spille før, med egenskrevne låter.

Det krever sitt å holde publikum gira over et lengre tidsrom, konserten varer en drøy time, men det mestrer bandet godt – spesielt frontperson Mie Bergh viser utstråling og humor i og mellom låtene – der hun blant annet inviterer til moshpit, dansekonkurranse og en spenstig crowdsurf tross et lokale som er ganske lavt under taket. Publikum digger det.

Jeg skulle ønske lyden var litt bedre enn i går – selve albumet er herlig produsert og komponert med god balanse i de ulike instrumentene, men på konserten syntes jeg tidvis spesielt keyboardet forsvant mellom elgitarene. Her burde lydmannen sørget for at også Helene Rognlid fikk skinne.

Spesielt når A Million Pineapples leverer fengende låter som «Pinhole Head» og «My Adress» er konsertopplevelsen fabelaktig. Over et lengre tidsrom skulle jeg kanskje likevel ønsket meg litt mer variasjon i låtene, de har mye samme takt og tone – som gjør den totale opplevelsen litt flat.

Her er det låta «Crowd in the Middle» som skiller seg mest og best ut, med et kult kor med et litt annet lydbilde enn det vi blir vant til. Låten blåser også opp stemninga og får publikum til å kreve ekstranummer – og det får vi servert som en perfekt avslutning på kvelden.

Og jeg nevner det en gang til – komponentene fra trompet i enkelte av låtene skapte flere av kveldens høydepunkt, det lille ekstra som utgjorde noe stort – mer av det! Jeg gleder meg allerede til neste konsert med A Million Pineapples.