OTER «Young Hoel I»

Tidligere i år slapp Kroken-artist Oter tredje og andre del av «Young Hoel»-trilogien, og i dag kommer første og siste del ut. Som ved de to foregående (eller neste, alt ettersom) aktene, er herligheten skrudd sammen av produsent CRTCL (Carl Christian Lein Størmer) og mikset av hiphop-nestor og harstadværing Poppa Lars.

Ifølge artisten selv tar «Young Hoel I» et musikalsk og tematisk utgangspunkt i barndom og tidlig ungdomstid, som i dette tilfellet høres ut som tidsrommet omkring 80- og 90-tallet, selv om albumet inneholder samplinger og referanser fra langt tidligere enn det.

Da er det heller kanskje ikke så rart at introen på åpningslåten «Basics» høres ut som en salig blanding av 80-talls-Pink Floyd på sitt mest eteriske, mikset med 90-tallsschlageren «Natural Blues» av Moby, før Krokens store sønn sakte, men sikkert og brutalt, drar skipet tilbake mot velkjent grunn, og fortsetter med skildringer av den typen ungdomstid som gjerne fører til at folk ikke nødvendigvis blir så gamle.

De to forrige delene av trilogien var fulladet med samplinger av kjente, ukjente og obskure band og artister fra hjembyen, og det er også hovedregelen her. Allerede på låt nummer to, «Rian», har CRTCL fått klemt inn både «Rian, Rian» og «Tromsø brenn!» av det smått legendariske punkbandet Norgez Bank, og det blir nesten ikke bedre enn når Oter lirer av seg godrimet «Æ spyr crack, mann / Æ pisse bongvann» til en beat som må sies å være blant trilogiens mest retro og funky lydspor.

Siste påstand kan imidlertid strykes når man kommer til «Sandvik» to låter senere, hvor en briljerende Oter virkelig får levert en leksjon i hvordan en naturlig flow kan høres ut i norskspråklig rap, akkompagnert av noe som lett kunne vært signert A Tribe Called Quest eller en bortglemt perle fra Gurus «Jazzmatazz».

De tidlige 90-tallsvibbene fortsetter elegant inn i «BarrenHoff», hvor tromsøartist Ida Tolou også bridar på vokal, samt den påfølgende låten «240», som i all sin enkelhet fort har blitt en av undertegnedes umiddelbare favoritter fra hele trilogien.

Som ordsmed er det få – om noen – i landsdelen som egentlig kan måle seg med krokenseren på en god dag, spesielt når det gjelder knivskarpe formuleringer og troverdig historiefortelling, uansett om det gjelder narkofyll eller bare god, gammeldags paranoia.

Når det toppes med linjer som «Notoriske horebukka i blodet mitt / Klemme sammen lukkemuskelen når æ kommer innerst i hodet ditt», blir det også tidvis så humrende vulgært at man nesten blir litt rørt.

I det store og hele er høydepunktene mange, som Bols-hyllesten «Slutten» og den høydramatiske avslutteren «DA», hvor sistnevnte er basert på Marit Mathisens «I går», og inneholder trøhjelp fra Vanskapt-vokalist Tommy Forsaa. Andre gjestevokalister som bør nevnes, er Late Great-frontmann Tor Thomassen og Sijali, som begge gjør en strålende jobb på «Brus Grobbelar».

Det har åpenbart vært et travelt år for Ottesten og Størmer, men med denne avslutningen har de klart å klemme ut en av de bedre, norske hiphop-skivene på lenge – og «Young Hoel I-III» er den sterkeste og mest interessante trilogien jeg har hørt i år (inkludert årets trilogi fra en annen, litt bedre kjent Tromsø-duo).

Her snakker vi en sjeldent detaljrik produksjon og lyrisk blodig alvor, dandert med akkurat den riktige mengden infantil humor og spontan galskap som skal til for å gjøre lytteopplevelsen komplett – eller som Oter selv runder det hele av: «Får hodet på stell / Men ikke i kveld».