Ingerid er kjent for alle som ikke har bodd i en hule uten tilgang til TV de siste 20 årene. Foruten å være en av landets mest kjente, og anerkjente, programledere og nyhetsankere, vet alle som kjenner henne at hun har et hjerte som brenner sterkt for musikk.
Dette ble også kjent for offentligheten, da hun i perioden 2008–2009 var programleder for musikkprogrammet «Lydverket», fra den tiden da NRK fortsatt laget TV-program som tok populærmusikk på journalistisk alvor.
Og Ingerid tar virkelig musikk på det dypeste alvor. Selv ble jeg kjent med henne som kunde i platesjappa, og som ivrig konsertgjenger, i tiden hun bodde i Tromsø. Og interessen for, og opptattheten av, musikk har heldigvis ikke avtatt. Vi fanget henne midt i valgkampen, mellom flere program hun ledet, og fikk for en stakket stund koblet henne av det politiske Norge til fordel for en prat om musikk.
Vel, det ble også en bra passasje om musikk som politisk virkemiddel, med noen frekke eksempel man finner vedlagt nederst i denne saken. Vi snakket også om hva som formet henne musikalsk i tenårene i Finnfjordbotn, om da hun gikk dritfort på langrennsski til tonene av sen Elvis Costello, om da hun tok David Bowie og hele det norske pressekorpset i forsvar i form av et leserinnlegg og vi får – selvfølgelig – vite hvilken skive hun ville hatt med seg på en øde øy, om det var det den eneste.
Dessuten snakket vi om 10,000 Maniacs. Selvsagt snakket vi om 10,000 Maniacs. Og vi prøvde oss til og med på en duett, samt at seansen fikk undertegnede til å gjøre et (heldigvis sjeldent) forsøk på å stunt-rappe. Du store all verden, for et variart innhold.
Og hva er det egentlig med Håkan Hellström? Det prøver vi, om enn litt fånyttes, å drøfte oss frem til. Dessuten snakker vi om cello, instrumentet hun selv trakterer og vet hvordan uttales.
PS: For undertegnedes del vil jeg presisere to faktafeil som begås under samtalen. «It’s the End of the World as We Know it» med R.E.M. er fra «Document», ikke fra «Life’s Rich Pageant», som jeg hevder. «Mighty Like a Rose» av Elvis Costello kom i 1991, ikke 1992, som jeg også påstår. Det smerter å påpeke det, men rett skal jo, for fanden, være rett.
Sjekk ut spillelista i Spotify her
Sjekk ut spillelista i Tidal her
Valgerd Svarstad Haugland synger Bobbysocks
Representant fra Bompengepartiet i Bergen synger av full hals.
Arbeiderpartiet-politiker Grete Knudsen rapper «låten» «Sjølråderetten fallera». Spesialskrevet rap av Ole Paus, finansiert av NHO, ment for å vinne Ja-siden ti EU-kampen i 1992.