TREHOLT - Little Henrik, 22.07.2023
Forventningene er såpass høye at jeg faktisk er litt nervøs, idet vi trør inn foran Little Henrik-scenen. Ikke fordi vi skal se bandet med festivalens mest suspekte navn, men fordi vi skal se debutkonserten til Treholt. Og den har jeg høye forventninger til.
Jeg får ordentlig hakeslepp av å se medlemmene i bandet som egentlig ikke er et band, men ett av den hyperaktive Carl Christian Lein Størmer sine mange studioprosjekter, troppe opp på scenen.
At Yngve «Blood Command» Andersen har tatt turen fra hjembyen til Gullars og Davy Wathne for å traktere bassen, sier litt om Størmers standing i Hardcore-Norge.
At begge Barren Womb-heltene, altså både Tony Gonzales og Timo Silvola stiller opp som medspillere, er nesten enda kulere. Sistnevnte har jo tross en historie sammen som Størmers bandkamerat i det nå legendariske Tromsø-bandet Turdus Musicus, som strekker seg tilbake til slutten av 90-tallet.
Treholt peisa like godt ut sine to første album i fjor, der det første anbefales hardest av undertegnede. Allerede i det «Slanga» fra nevnte plate smekkes i gang som andrelåt, koker det i knollen.
Idet Størmer og Gonzalez skriker ut «Brenn i hælveteeeee!» med mord i blikket, er rock-kicket et faktum i skrotten til undertegnede.
Det rutinerte, men ferske bandet leverer fyrrig miks av 80-tallets indierock og 00-tallets post-hardcore. I konsertformat er hovedvekta på sistnevnte, og etter litt lav lyd under førstelåten frykter jeg etter hvert at strømforsyninga skal ryke her ved festivalens suverent minste scene.
Hovedpersonens opptreden viser at han åpenbart har savna å stå i front av et hardtslående band. Det er tidvis litt kaos på der oppe på den trange scenen, men slikt hører med når man spiller rock uten sikkerhetsnett.
Ellers lar jeg meg slå totalt i bakken av mr. Silvola. Fy og føy, for et forbanna beist bak trommesettet! Kun forfengelighet hindrer meg fra å hoppe hodestups inn i idiotmodus, og spille «luft-trommer» der jeg står.
Men det er ikke bare harde pakker som deles ut. Vi beveger oss inn i pop-territorium idet en mystisk maskert kvinne ved navn Valør tropper opp på scenen, for en nydelig duettversjon av «2001».
Og tror du jaggu ikke at også den unge rapperen Unge Funksjonell, straight outta Tromseeee, også leverer en blodfet Bukta-debut.
Høydepunktene er mange gjennom Treholts første konsert. En litt overraskende höydare blir allikevel den melodiøse, men mørke og smått stygge «Parodi».
For en fest dette ble! Etter en kick-ass debutkonsert som dette, forventer jeg at Treholt blir mer enn et av Carl Christian Lein Størmers mange obskure utløpskanaler oppe i studiobula si. Denne musikken må spilles for flere folk enn oss som fikk presset flesket forbi barrierene ved Little Henrik.