– Vi spilte på den nachspiel-greia i fjor, sier Erlend Skotnes.
– Men vi spilte begge med et band som het Feskekrok på Bukta, for mange år siden, etter å ha vunnet en konkurranse, sier Gustav Eidsvik.
– Og spilte vi med The Great People på et sånt Bukta-nach for noen år siden, sier Erlend – og snur seg spørrende mot sin bandkollega.
– Det blir mye nach på oss, flirer Gustav.
Tromsø-bandet nonne ga ut sitt debutalbum «Omf!» i april, etter å ha lusket rundt i undergrunnen gjennom noen år. Men duoen, som nå har rukket å bli 28 og 29 år gamle, har mye lengre fartstid sammen.
– Jeg vokste opp i Workinnmarka, og han på Håpet. Så vi møttes, og ble venner gjennom musikken, da vi startet på ungdomsskolen, sier Erlend.
Inspirert av psych og hip hop
De to herrene i nonne startet opp sitt første band, Stang, allerede i 14-årsalderen.
– Det var sammen med Sverre Simonsen og Håkon Gabrielsen, og var en forløper til bandet som ble Feskekrok. Da var det thrash metal og death metal som gjaldt, sier Erlend.
– Senere startet vi opp et litt ironisk, akustisk band som het Trebitt. Da de andre på vår alder satt og gamet på LAN, satt vi våkne og skrev kjærlighetsviser. Det var nok ganske inspirert av Tromsø-duoen Pistol og Bart, flirer Gustav.
– Herlig! Siden dere tidligere har spilt så mye forskjellig musikk, hvorfor stilte dere inn siktet på psykedelisk rock da dere startet opp nonne?
– Den psykedeliske rocken har alltid fulgt oss, i alle fall for min del. Det ble bare naturlig da vi skulle starte opp et nytt band, sier Erlend.
– Det er en type musikk vi tenkte kunne funke med kun oss to i bandet. Vi ønsket å spille musikk som var repetitiv og enkel, og vi «bonda» skikkelig over bandet Brian Jonestown Massacre på den tida, sier Gustav.
– Det engelske bandet Gnod, og spesielt et album de lagde sammen med finske White Hills, var også en viktig inspirasjonskilde i starten, skyter Erlend inn.
– Hvorfor valgte dere å synge på norsk, og da tromsødialekt?
– Vi prøvde å skrive låter på engelsk, men så byttet jeg til å synge refrenget på en av låtene på norsk. Da var det noe som klaffet umiddelbart, og det fremsto mer ekte og ærlig. Det er ei utfordring å synge på norsk uten at det blir «cheesy» eller teit. Et band som Fjorden Baby!, og hip hop som Tungtvann og Klish her fra Tromsø, ble brukt som inspirasjon for hvordan man kan synge på norsk og nordnorsk, sier Gustav.
Utforsker sin elektroniske side
De to Tromsø-guttene har begge et forhold til Buktafestivalen, som strekker seg tilbake til tida de ikke var gamle nok til å slippe inn under arrangementet.
– Det har liksom vært den festivalen, fra vi var rundt 16 år gamle. Jeg husker at vi fant en plass inntil gjerdet et år, for å kunne høre Nick Cave sitt Grinderman spille inne på festivalen. Og vi har jo vært der flere år, som publikummere, i ettertid, sier Gustav.
– Men jeg ser dere jo også ofte på konserter som ikke har noe med rock å gjøre, som under Tromsø World i høst. Er musikkinteressen bred, i tillegg til stor?
– Ja, det vil jeg si. Vi har vært borti, og liker, mye forskjellig. nonne er ikke én greie, men summen av vår musikkinteresse. Vi har utforsket rock-biten av nonne grundig, gjennom albumet og EP-en. Nå begynner vi å utforske en mer elektronisk side av bandet, selv om rocken fortsatt henger med, sier Gustav.
– Skjønner! Og dere spilte jo under den forrige Insomniafestivalen, som et av få band med gitar. Hvordan endte dere opp der?
– På 17. mai i fjor spilte vi i et kjellerkollektiv på Gimle. Der var også Silja, som booker for Insomnia, og hun viste interesse for oss. Da søkte vi festivalens Cloud Exit-program for å få litt ekstra penger, og da havnet vi i en mentorordning sammen med Per Martinsen, sier Gustav.
– Så kult! Det visste jeg ikke. Hvordan har samarbeidet med Per Martinsen fortonet seg?
– Han har gjort en remiks for oss. Ellers har vi hengt litt i lag, og prata om musikken. Han har også vært på noen øvinger, og delt sine meninger, så har vi tatt til oss det vi vil ta til oss. Per er en bra fyr, som vi er fans av. Og han har et stort nettverk som han har brukt for å pushe oss ut. At vi spiller på Øyafestivalen i august er nok delvis fordi han har tipset Claes (Olsen-journ.anm.) om oss, sier Gustav.
Inne i bransje-varmen
Etter at Insomnia-konserten fikk ballen til å rulle for alvor, har det blitt opptreden under Stumfilmdager, samt turneer både på egen hånd of sammen med Tromsø/Oslo-bandet Heave Blood & Die, for nonne.
– Vi skal også spille under kommende Bylarm, skyter Gustav inn.
– Både Øya og Bylarm – da er dere jo virkelig inne i varmen blant bransjetoppene i hovedstaden.
– Ja, det er både stort og veldig stas. Vi skal også til Finland for å spille vår første utenlandskonserter nå i august, som følge av Insomnia-opplegget. Her i Tromsø skal vi også få på plass en ordentlig releasefest for plata, sier Gustav.
– Har dere også noen ny musikk på gang?
– Vi har allerede spilt inn neste plate, og den skal mikses i løpet av høsten. Så skal vi se om det er noen som er interesserte i å gi den ut.
– Hvordan låter det nye nonne-materialet, da?
– Hmm. Jeg vil egentlig ikke røpe for mye, sier Gustav.
– La oss kalle det tropisk psych, gliser Erlend.
Men aller først kommer altså den subarktiske Buktafestivalen, og i tillegg til konsert byr nonne på noen fysiske nyheter i Telegrafbukta fredag.
– Vi har fått helt ny merch. Så alle som er gira på å støtte oss, kan i tillegg få seg ei kul skjorte eller genser. Pluss vinyl!