ANNA LILLE «Stealing the Scene» (Propeller Records)
Navnet er beskjedent, men det er en storartet poplåt hun solodebuterer med, Anna Lille.
Musikkbransjen elsker sine unge stjerneskudd, men Anna Naustdal – som hun egentlig heter – har tydeligvis fått «være i fred» siden 2016. Da vant sangeren, som én halvdel av duoen Vilde og Anna, MGP jr. med «Vestlandet» – en låt alle med barn i rett alder har hørt utallige ganger.
Nå har artisten fra Nordfjordeid pakket sammen skolebøkene, og starter solokarrieren, om ikke med et smell, med en låt som frigjør plenty av dopamin i hjernen.
19-åringen har stemme nok til å bære en stor melodi. Både sårhet og temperament strømmer ufiltrert gjennom mikrofonen.
«Stealing the Scene» starter allikevel varsomt, med kjapp klimpring på kassegitaren som drar tankene tilbake til 90-tallets Elliott Smith-plater. Men det er Taylor Swift og Phoebe Bridgers jeg tenker på idet «go large»-produksjonen gir det svært lekre refrenget brede vinger å fly med.
«I’m just a backing vocal in all your favourite songs»
I «Stealing the Scene» beskriver Anna Lille følelsen av å alltid spille andrefiolin. Frustrasjonen ved å aldri være «førstepri» i forholdet er noe langt flere enn tenåringer eller unge voksne opplever, og teksten er formulert på et smart vis – som gjør det allmenngyldig og tidløs.
Låten er skrevet i kompaniskap med Sløtface-vokalist Haley Shea og Beharie-produsent Hans Olav Settem. Sammen med artisten har de nennsomt, dråpe etter dråpe, vridd det melodiske adrenalinet ut av kluten.
Dette er en singel man kan høre på repeat, og plutselig oppdage at en times tid har forsvunnet. Det skjer ikke spesielt ofte, for min del.
Noen artister har det bare. Det udefinerbare personlighetstrekket eller formidlingsevnen som gjør at de fanger oppmerksomheten. Jeg tipper at Anna Lille klarer å holde på oppmerksomheten i mange år fremover. Med en første smakebit som «Stealing the Scene» er det umulig å ikke bli sulten på mer.