OTER «Young Hoel III: Hestehoven» (IGH)

«Æ gjer dæm storingen rett inn i o-ringen – pumpe dæm foill av demonan æ har samla inni hodet mitt»

Dette er altså blant de mildeste strofene gamle rappere slipper unna med å brøle ut fra hustaket. Haha! Artister i alle andre sjangre ville ha blitt nagla til krenkekorset, bare for å ha kladda ned rim om «unge chicks med smil mellom beinan» på en post-it-lapp.

Heldigvis finnes det fortsatt smutthull, der man kan ventilere ut jævelskapen man faktisk tenker – og ikke den utvanna versjonen som har blitt silt gjennom filteret til pekefingerbrigaden. Vi trenger folk som tråkker og spytter litt i «verdens beste land»-salaten, og Oter er på ingen måte tørr i halsen.

Damene og dopet brukes på de fleste måter, og omtales i både kreative og direkte stygge ordelag, gjennom «Young Hoel III: Hestehoven». Er man skikkelig stor i kjeften bør man enten: 1) Tåle en skikkelig smekk over munnen, eller 2) Være jævlig rask å løpe.

Disse levereglene som er absolutte for de fleste av oss, gjelder allikevel ikke for vår venn Stian «Oter» Ottesen. Han har det nødvendige sinnet brennende i magen, og talegavene til å sprute ilden ut av kjeften – med en presisjon som svir seg gjennom huden til lytteren. De verbale angrepene rulles ut så kjapt, med en så tettpakka og suveren rytmikk, at det er under at kisen rekker å trekke pusten.

Selv om Oter spekker sine rim med fjas og finurligheter ligger det en betydelig smerte i bunnen her. Oter peker lommelykta inn i alle krokene man helst vil dra en gardin foran. Misbruk, nederlag og paranoia er bakteppet når tromsøværingen drar opp sprayboksen for å male all dritten ut av hodet og hjertet.

Låtene har et mørke man ikke kan fake, uten selv å ha observert livet på bunnen. Eventuelt fra bunnen. Noen av scenene han beskriver kan gi klump i halsen og vondt magen, selv for oss som har svelget unna det aller meste livet har å tilby.

Og apropos mørke: Hvor i helvete ble denne fyren egentlig av? Rampelys-faktoren var like lav som langs pisserenna på Bastard Bar, i etterkant av den allment hyllede debuten «Kollektiv kollaps» i 2014.

For to år siden stakk Oter heldigvis snuten frem igjen, og begynte å slippe de første låtene til dette prosjektet. «Young Hoel III: Hestehoven» er nemlig bare første en del av et større verk, der album nummer to slippes allerede til høsten.

Dette er et tomannsprosjekt som strekker seg mange år tilbake i tid. Oter har fått med seg musiker og filmskaper Carl Christian Lein Størmer, og greia inkluderer også kortfilmer som dokumenter Tromsøs alternativ kulturhistorie – fra en bokstavelig talt «Harry» motorsykkelgjeng, via punkopprøret til skatemiljøet på 90-tallet.

Rent musikalsk er dette lyden av to kompiser som leker seg. Albumet er sprekkeferdig av energi og barnlig entusiasme gjennom samtlige 53 minutter.

Oters gamle mentor, Poppa Lars, stiller også opp som miksmaster på denne plata. Det låter skarpt nok til å skjære gjennom grøten av hverdagsbekymringer, og tungt nok til å få kjerra til å skrangle skikkelig når festen er i gang.

At rockveteranen Størmer var en novise som beatmaker før dette samarbeidet med Oter, er smått utrolig. Her er det enorm variasjon i kule beats, og samplingene hentes fra øst og vest på det musikalske kartet.

På «Peaky» drister duoen seg ut på en liten omskriving av rapens ur-låt, «The Message», der historiens setting er flyttet fra New York til Tromsø. Her dukker også den godeste onkel P opp som verbal sparringpartner. Før øvrig hører vi få, men gode, bidrag fra gjesteartistene Valør, Unge Funksjonell og Marthe Valle.

En av platas suksessfaktorer er at de mørke rimene ofte kastes til sengs med beats som er langt lysere og lettere til sinns. Avslutningen «Hestehoven» lukter riktig nok mer av rødsprit, sneip og tragedie enn blomster, solskinn og en lys fremtid.

Det er mye å ta inn over seg i løpet av de 14 sporene som utgjør «Young Hoel III: Hestehoven». Jeg sitter på kanten av setet, og venter utålmodig på neste kapittel.