UNGE FUNKSJONELL «Dogma» (IGH)
Miljøet er ikke stort, men det bobler godt i hip hop-Tromsø nå. Av de nye navnene som har brutt overflata, er Unge Funksjonell en kar det har knyttet seg store forventninger til.
Mange vil ha hørt Unge Funksjonell – eller Reinhardt Haukland Olsen, som familien kaller han – sine gjesteopptredener på låter av Oter. Flere av oss fikk også oppleve den langbeinte jyplingen som tilbakelent hype man under nevnte veteranrapper sin allerede legendariske Rakettnatt-konsert i fjor.
Det var da også Oter og byens nye rapmogul, Carl Christian Lein Størmer aka Carl Critical, som i sin tid oppdaga Unge Funksjonell via Instagram. Siden 2020 har Størmer jobba med dette debutalbumet, og her kjører han full Dr. Dre-behandling, med fingrene dypt inne i hip hop-deigen, fra produsentstolen.
Der rapperne av den gamle skolen ofte står med kuken i hånda, siggen i munnviken, og brystkassa fram, kjører Unge Funksjonell en annen stil. Han ypper ikke til krig, men lengter etter fred inni eget hode.
Unge Funksjonell rapper like godt om lakenskrekk på hjemmebane, som turene langs de skyggelagte kaikantene i 9000-byen – med dens galleri av bipolare helter som ingen gidder å fortelle historiene til.
Et tjukt lag av melankoli omkranser rimene. Forventningene om at man skal fremstå som vellykka, og andre mentale kamper i tilværelsen som ung voksen, beskrives skremmende godt.
Rusbruk er en sentral kulisse og smaksforsterker i de mørke rimene. Eksplisitte beskrivelser av diagnoser og smertelindrende midler balanseres med enkle, men smarte metaforer av typen «vi har alle tunge ting i ranselen» – som vi hører i den vakre «Ubåt».
Musikalsk sett er det mange lag i kaka Unge Funksjonell serverer. Produsent Størmer har rulla en stor instrumentpark inn i studio, og er ikke redd for å bruke diverse fremmedlegemer når han bygger kroppen til låtene.
Et av produsentens mange musikalske alter ego, Treholt, skaper en energisk rockramme til «Ikaros». Med mektig joik løfter Emma Eliane «Ávus» inn i en ny dimensjon.
Tromsø-rappere av den nye generasjonen, Regz og Nordlys, leverer også bars som lugger og gir deg en liten smekk deg på kinnet, i «Sørch» og «Kirsti».
En del kjente, gamle tryner dukker allikevel opp i løpet av «Dogma». Ingen rapdebut med respekt for seg sjøl er kjip med gjestelista. Både RSP og Joddski bidrar med vers fylt av tung materie og levert med store bokstaver.
Produsentens «Gamle Tromsø»-fetisj får utløp ved å dra Unge Funksjonells kjødelige far, Bror Olsen, fram fra glemselen. Den nye generasjonens spin-off av «Smed», skapt av Olsens band new wave-band Vinterhagen på 80-tallet, ender i den triumferende «Shorty».
Dette er en imponerende debutplate fra en fyr som skiller seg ut i hip hop-Norge. Få nye artister evner å skape en så tydelig identitet. Få mannlige rappere tør vise denne typen sårbarhet.
Unge Funksjonell snur emo-begrepet på hodet, fra å være et nedsettende skjellsord til å bli styrkende egenterapi med allmenngyldig verdi langt utover å dryppe tårer ned i sitt eget navlelo.