Da er det igjen klart for kulturelle raketter i den gryende høstnatten. Tromsø sentrum fylles opp med sommerbrune og vakre mennesker, fulle av overskudd og optimisme etter noe fabelaktige måneder i historisk godt vær, og med plastglassene fulle av energigivende tøysevann, er det duket for ei langhelg med musikalsk fossefall midt i bykjernen.

Men hvem i alle dager er alle disse artistene som spiller, og hva skal jeg egentlig se opp for, tenker du kanskje? Kjenner du angsten og panikken bre seg? Selvsagt gjør du det. Slapp likevel heeeelt av, for den rause, meddelsomme, flotte, herlige og innsiktsfulle mannen Egon Holstad har allerede gjort jobben for deg, og vil – tradisjonen tro – guide deg nennsomt gjennom programmet, alle tre dagene under festivalen.

Torsdagen er et arrangement med fri aldersgrense, under banneret «Rakettnatt Fri», også forkortet som en ølsort fra Mack, som #RNFRI, og er sponset av Sparebanken Nord-Norge og samfunnsløftet deres.

Satelittscenen

Kl. 17.50: HANNAH STORM

Hannah Storm, som overhodet ikke må forveksles med den amerikanske sportsjournalisten med samme navn, har de siste årene gjort seg sterkt bemerket på musikkscenen. Hun er født og oppvokst i Oslo, men har valgt å gjøre Bergen til sin hjemby, dog uten å ta skarring inn i språket og bli Brann-supporter. Ett sted går da anstendighetsgrensen, selv i musikkbransjen.

Hennes kraftfulle pop, med en spenstig stemme et sted mellom Dagny og Nina Persson, har hun nådd ut til et stadig større publikum, og blitt booket på både store festivaler og reist som support for Aurora i Sør-Amerika. Folk som Sondre Lerche, Vetle Junker, Matias Tellez og Odd Martin Skålnes har samarbeidet med henne på låtskriversiden, og til høsten ventes det mer nytt materiale fra kometen. Spilte også under Rakettnatt i fjor.

Anbefalt skive: Hun har seks singler og én EP på CV-en. Da går vi selvsagt for den fortsatt relativt ferske EP-en «Somewhere Between Red and Blue» (2023).

Se opp for: Stein Vidar Loftås, konserndirektør for kommunikasjon, samfunn og bærekraft i Sparebank 1 Nord-Norge. Dette er nemlig bankens kveld. Det er de som har sponset den, av ren godhet. Nå står han derfor på første rad, med ryggen mot scenen, og ansiktet mot publikum, og roper «Gi meg en S!», klar for å ta hele regla av et langt banknavn, men når publikum unisont brølesvarer «Storm!», blir han så forbanna at han går bort til banken og kjøler seg ned med en Ringnes. «Makan til utakknemlighet! Jeg sier bare RENTEØKNING – FOR Å SI DET SÅNN», mumler han gjentagende, den tunge veien sørover Storgata.

Kl. 19.25: FEBER

Bak det hete navnet finner vi en duo som består av Inge Bremnes og Helle Larsen. Bremnes har gitt ut et knippe skiver på Drabant Music, mens Helle er godt kjent fra forskjellige konstellasjoner, som Jadudah og High Heeled Giants. «Hvor i Satans strømpebukser blir debutplata av?», skrev en fjetret Helge Skog i herværende avis da sistnevnte band spilte på Hagefestn for et knapt år siden, og dro sammenligninger med navn som Robyn, Goldfrapp og Bel Canto. Og når Herr Skog etterlyser undertøyet til Den Skinnbarlige Satan, skal man spisse ørene.

Her er det elektroniske uttrykket skjøvet til side for et mer folkbasert og lavmælt uttrykk, noe som visstnok materialiserte seg under pandemien, med den allestedsnærværende Bendik Brænne i produsentstolen.

Anbefalt skive: De har, så vidt meg bekjent, «bare» gitt ut tre singler. Anbefaler derfor å sjekke ut alle tre.

Se opp for: iTromsøs Helge Skog. For Feber har heller ikke gitt ut noen debutplate, og derfor vil han hamre hardt ned i tastaturet, mens han også roper av fulle lungers kraft: «Hvor i Satans strømpebukser blir debutplata av?», hvorpå en ring med omkrets på 20 meter rundt ham er heeeelt folketom. Skummel, han der Helge.

Kl. 20.55: VIRKELIG

Virkelig er en popkvartett fra Bodø som har eksistert siden 2014, da medlemmene knapt var kjønnsmodne. Året etter singeldebuterte de, og det påfølgende året opptrådte de på bransjefestivalen Trondheim Calling, året før noen i bandet hadde nådd myndighetsalder.

Deres unge alder til tross har de pumpet ut singler og skiver på etablerte selskap og har for lengst blitt lagt til nasjonale spillelister og lineups til en rekke store festivaler. Virkelig spiller melodiøs, gitarbasert poprock et sted mellom The Smiths, Kent og bysbrødrene i Kråkesølv.

Anbefalt skive: De har allerede gitt ut tre, og vi går for den siste, med den megetsigende tittelen «For ung til å være trist».

Se opp for: Alf Krogseth, redaktør i Gatemagasinet Virkelig. «Jævla rip off!», snøfter han snurt. «Både navnet og musikken! Dette gjorde Steely Dan, 126, 666, UB40, Level 42, Pussycats, Ragnar Olsen og Dokken minst like bra da jeg var ung», sier han snurt, før han har hørt en tone. Han har bare bestemt seg, Alfen, den gamle punkegrinebiteren.

Hovedscenen

Kl. 17.00: SKAAR

Bak det norrøntskjærende navnet finner vi den kvinnelige popartisten Hilde Skaar fra Stord. Skaar synger låtene sine på engelsk og har i løpet av noen få år opparbeidet seg høye strømmetall og masse velfortjent åtgaum. Hun ble nominert som årets nykommer under P3 Gull allerede i 2019, og som årets artist under NRJ Awards samme år. Under by:Larm i 2020 ble hun nominert som årets stjerneskudd.

Hun hadde selv et lite Bieber-øyeblikk som kickstartet det hele, med en YouTube-video som gikk viralt, men har overhodet ikke hvilt på laurbærene, og peiser på videre med konserter og utgivelser i både inn- og utland, et tosifret antall millioner strømminger på Spotify og opptredener på Lindmo m.m.

Anbefalt skive: Hun har sluppet tre på like mange år, og da går vi for årets skive, med den forhåpentligvis alt annet enn megetsigende tittelen «Mad Woman, Pt. 1»

Se opp for: Dagny, Astrid S, Aurora og Sigrid – kvartetten som, når de har skikkelig dårlig tid, bare kaller seg DAAS, en forkortelse av forbokstavene i fornavnene deres. De hater nemlig artister som også bruker etternavnene sine, og når Hilde Skaar attpåtil er så freidig at hun driter i hele fornavnet og bare bruker etternavnet, rakner det helt for hele DAAS. «Jævla skaar-unge!» kommer de til å rope taktfast, på melodien av «Backbeat», mens de kaster bokstavkjeks på scenen.

Kl. 18.35: VICTORIA NADINE

Den unge Skien-dama Victoria Karlskås Andersen deltok i 2016 på Idol, der hun – heldigvis for henne! – ikke vant, men heller kom på en hederlig fjerdeplass. Da er, som kjent, sjansene for å lykkes som artist betydelig større. Tre år etterpå var popartisten tilbake i manesjen under navnet Victoria Nadine.

Etter noen singler ble hun i 2021 nominert til P3 Gull i klassene årets nykommer og årets låt (for «Be Okay») og en nominasjon til Spellemannprisen samme år, i kategorien «Årets gjennombrudd». Nadine har gitt ut et tosifret antall singler, er under vingene til Universal Music og har svært høye strømmetall.

Anbefalt skive: Siden vi synger på de siste restene av sommer, og siden vi er så rause i nord at vi i hele sommer har tenkt ømt på de klissbløte og hutrende søringene, går vi for årets singel, «Summer Rain».

Se opp for: Søringer. Når nevnte «Summer Rain» kommer fra scenen, vil de kollektivt bryte sammen i krampegråt, etterfulgt av syndefloder av tårer, og love dyrt og hellig at de alle skal flytte nordover, og at det ikke finnes noe finere i hele verden enn sommer i Nord-Norge og at de skal begynne å si «ikkje», «boill» og «tåff».

Kl. 20.05: BALLINCIAGA

De tre maskerte mennene er Norges første skikkelige boyband siden Boyzvoice’s glansdager rundt millenniumsskiftet, og har i skrivende stund et trekvart antall millioner månedlige lyttere på Spotify. De spilte også under Rakettnatt i fjor. Trioen er først og fremst kjent for sine samfunnskritiske tekster, der de setter viktige, politiske saker på dagsorden, og der særlig kvinnesak er fremst i panna av viktige tema.

Med linjer som «Det er Ballinciaga, du vet hvem vi er/ […] Ligger med damer som kaller meg dad/ Mamma, beklager/ Jeg har drukket altfor mye igjen, beklager/ Og jeg er klar for fuck it up, beklager» viser de også at ydmykhet står deres hjerter nært. Litt sånn om man tenker seg at Tracy Chapman var tre drita norske gutter med rosa finlandshetter.

Anbefalt skive: De har kun gitt ut årets «postkort Alicante».

Se opp for: Tre Små Kinesere, Motorpsycho og gutta i Radioresepsjonen (eller «Papaya», som de nå kaller seg). De skal nemlig alle ha seg frabedt de sterke ryktene om at det er nettopp de som er Ballinciaga, og nå er de fly, hakke forbanna, etter å ha sittet på Ølhallen hele dagen og drukket Gull-Mack med begge hendene. Dette kan bli stygt. Særlig Ulf Risnes er kjent for å være brutal i sterkølrus.

Kl. 21.40: SONDRE JUSTAD

Det er ingen grunn til å prøve å overgå genier som allerede har gjort noe man selv skal gjøre, og derfor gjentar jeg heller det et geni skrev da Sondre Justad toppet plakaten på Rakettnatt i 2018, og som også ble gjentatt da han toppet plakaten til Buktafestivalen i 2019, og som altså nå igjen topper plakaten i 2023.

«Justad kan trygt kalles en komet i Pop-Norge. Først måket han ut fire singler, som alle ble hits, streamet flere millioner ganger og spilt overalt på radio, og så kom debutplata som bare fulgte opp suksessen, med påfølgende Spellemann-nominasjoner og et kobbel av kritikere som løftet han ytterligere opp. Skiva lå i over et år på VG-lista, noe som ikke akkurat er hverdags».

Spot on skrevet, det der! Siden har han hamret ut flere skiver, alle til stående ovasjoner fra både fans og kritikerkorps, og i Justad har vi en vaskeekte popstjerne, og han leverer også alltid varene fra en scene, så vel som i intervjuer, der han er befriende lite selvhøytidelig eller fjasete. Bra mann, Sondre.

Anbefalt skive: Han har tre fulle album ute. Vi går for «En anna mæ», skiva som kom i mars i år.

Se opp for: Stein Vidar Loftås, konserndirektør for kommunikasjon, samfunn og bærekraft i Sparebank 1 Nord-Norge. For nå har det altså gått en hel kveld uten at én eneste artist har takket banken fra scenen for samfunnsløftet og sponsorpengene. Derfor vil han kreve å bli løftet på gullstol av Sondre og publikum i lag. I retur spiller Sondre Justad et potpurri av punchlines fra tre låter fra sisteskiva, låtene «Befri mæ», «Chill litt» og «Sorry».