– Gratulerer med dagen! I gave sender jeg deg ut på ei øde øy, der du får plukke med deg den eneste skiva du får høre på. Hva tar du?– Takktakk! Jeg tar Ry Cooder’s «Chávez Ravine». Det er muligens et rart valg, men siden jeg hørte den første gang, har jeg alltid funnet en anledning å sette den på.
– Det er et temaalbum, om et område i Los Angeles, som jeg hørte på vei til Los Angeles, da jeg flyttet ditt i 2005, og den har bare festa seg hos meg. Det er mye latinamerikansk innflytelse her, og jeg er ikke nødvendigvis en stor latin-mann i musikkverden, men denne funker hver gang.
– Du kunne droppet prefikset «muligens». Det er kjemperart! Og uventet. Jeg er mest sjokkert, og har trøbbel med å samle meg nå, for jeg hadde forberedt masse oppfølgingsspørsmål om ditt elskelige Van Halen. Men artig. Så jeg ler, mens David Lee Roth gråter. Har du mange andre slike overraskelser på lur?– Hahaha! Men jeg må jo være ærlig! Jeg hører i grunnen ikke på så mye rart. Noen obskure jazzgreier er det muligens, men ellers ikke. Men mye forskjellig, absolutt. Det er åpenbart ingen logikk her heller. For jeg får ofte sånn «Hvis du liker dette, må du like dette!».
– Nei, fuck dét. Jeg må ikke digge Springsteen for at jeg digger Tom Petty og jeg må ikke digge Nick Cave bare for at jeg digger Tom Waits. Jeg liker hva jeg vil! Og nå er jeg inne i en countryperiode, jeg bare elsker country, som kanskje overrasker, det også?
– Helt enig. Best å være ærlig, så slipper man å huske hva man har sagt. Men du har jo bodd i Arizona og California, da er vel ikke country så overraskende?– Nja. Ble jo av og til med mutter’n på barer da jeg var kid, der det ble spilt country fra jukeboksen, så mulig det sneik seg inn der. Haha!
– Topp! Men tilbake til Cooder, han har jo samarbeidet mye med Jim Keltner, som vel spiller trommer på denne skiva også. Er du fan selv, og dessuten, når du er trommis, er det sånn at du hører mer på trommene i musikken enn det andre gjør?– Ja, Keltner er jævla bra, men de er vel sønnen til Cooder som spiller trommer her? [Det viste seg at både Joachim Cooder og Keltner spiller trommer på plata. Red.anm.]. Uansett: Hvis det er veldig «flinkt», biter jeg meg selvsagt merke i det. Men jeg er vel mer opptatt av at det er en fengende melodi enn en flink trommis.
– Hva er best da? Ei bra plate med ræva trommis, eller ei ræva plate med dritbra trommis?– Hehe. Bra plate, selvfølgelig! Hva som er «flinkt» og ikke er dessuten vrient å bedømme noen ganger. Enkelte trommiser har masse personlighet og egen stil, som Keltner, og det digger jeg.
– Cooder var jo nettopp i Norge, og konsertene hans de siste årene skal visstnok være helt sinnssyke ifølge de som har vært der. Har du sett ham live?– Aldri! Han var jo på Notodden i sommer, og jeg kom meg ikke dit, men jeg har jævlig lyst til å se ham live, altså!
– Hva er det aller beste du noen gang har sett live, da?– Jeg tror det må være Tom Petty på Norwegian Wood i 2012, det var en helt utrolig opplevelse! Det var for øvrig samme året jeg så Van Halen live med David Lee Roth intet mindre enn tre ganger i New York, første gang på Café Wha? som tok 250 mennesker, altså bare litt større en Last Train, og to ganger på Madison Square Garden. Jeg ble kidnappa av min gravide samboer. Haha! 2012 var rett og slett et jævla fint år.
– Der kom den, ja! Betryggende. Men du har jo en Van Halen-tatovering! Burde du da ikke få en Petty-tattis snart?– Ehhh... jeg har flere VH-tattiser. Haha! Petty, ja. Det hadde kanskje vært fint med det hesteaktiga trynet hans på rumpa mi? Det skal jeg seriøst vurdere.
– Haha! Rare bilder i hodet mitt nå. Hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet en låt, fritt valgt fra musikkhistoriens rikholdige arkiv, hvilken låt hadde du da landet på?– Jeg skulle ønske at jeg skrev «Under My Thumb» av The Rolling Stones. Brian Jones spiller på marimba, og den er helt utrolig fengende og jeg innbiller meg at denne låta har gleda mange siden den kom ut i 1966, den gleder i hvert fall meg hver gang jeg hører den. Hva er ditt forhold til Stones, forresten? Liker du dem?
– Jeg elsker jo selvsagt Stones! Har aldri skjønt det der enten Beatles eller Stones. Ikke si at du er sånn som ikke liker Beatles «for at du digger Stones»?– Nei nei nei, herreguuud! Jeg elsker The Beatles! Mitt aller første minne knyttet til at jeg fikk erigert penis er da jeg hørte på Sgt. Pepper-skiva av The Beatles. Det var fryktelig rart og forvirrende, skal du tro.
– Hæ? Hahaha! Åh, bildene i hodet blir bare rarere og rarere nå.– Men det var helt spesielt, altså! For plutselig var det bare sånn «Jøss, hva er det som skjer her… og der!» Hahaha!
– Ææææh! Fra «Under My Thumb» til «Under My Pants». Og nå: Sport! Du får med deg én ting til på øya. Hva?
– Kassegitar! Ikke for at jeg er spesielt god, men da hadde jeg fått øve, og jeg hadde heller ikke trengt Viagra, for jeg kunne bare klimpret på en Beatles-låt, så hadde jo alt ordnet seg!
