På en øde øy med Egon

Tar med seg koranen

Bård Tufte Johansen er svoren Odd-fan, og Egon lader opp til helgas kamp ved å sende ham ut på en øde øy. Bård benytter anledningen til å sette seg ytterligere inn i en moderne klassiker, samt lese seg opp på en ganske kjent bok.
BÅRD TUFTE JOHANSEN: Tar med seg engelsk kredrock og Koranen til den øde øya, for massiv åndelig berikelse.  
        
            (Foto: Pressebilde)

BÅRD TUFTE JOHANSEN: Tar med seg engelsk kredrock og Koranen til den øde øya, for massiv åndelig berikelse.   Foto: Pressebilde

BÅRD TUFTE JOHANSEN (46)
Komiker og programleder

– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate før noen kommer og redder deg. Hvilken?
– Hmmm... mitt egentlige favorittband er jo Led Zeppelin, og er nok det jeg er best å spille luftgitar til, men jeg må innrømme at jeg ikke hører så mye på det lenger. Så du kan si premisset her, at jeg bare skal kunne høre på en eneste plate, er det som gjør at jeg faller på «OK Computer» (1997) av Radiohead.
– Dette er selvsagt fordi det er en veldig bra plate, men også for at den er enormt variert, og fordi jeg tror den tåler ekstremt mange gjennomlyttinger før jeg eventuelt blir lei.

– Forståelig! Og det er vel ei av de siste platene som har blitt gitt ut, som man objektivt kan kalle en reell klassiker uten å bli ledd av.
– Ja, det er nok et litt snobbete valg, men den gjorde veldig inntrykk da den kom, og valget er altså også tatt på grunn av at jeg hører på den stadig vekk. Men, klart jeg kunne jo også tatt «Zeppelin IV», som også er veldig variert.

– Definitivt! Med låter som «Black Dog», «Rock and Roll», «When the Levee Breaks» og ikke minst «Stairway to Heaven» hadde den nok funket greit der ute i havgapet.
– Sant, men spesielt «Stairway to Heaven» er så ihjeltygd at den nesten er vanskelig å høre på i dag. Husker da jeg så den første «Waynes World»-filmen, der det var sånn STH-forbudsskilt i den gitarsjappa di kom inn i, og da skamma jeg meg.

– Haha! Du var neppe alene. Men Radiohead, jeg husker jeg syntes det var så jævla modig at de ga ut en singel, «Paranoid Android», før skiva, som varte i 6 og et halvt minutt. Det var helt uhørt å gjøre i 1997.
– Ja visst. De fikk jo mye respekt for det de gjorde, og mye er jo fortsatt på grunn av den plata, sannsynligvis fordi den var en helt perfekt blanding av høy- og lavkultur. Men jeg fortsatte å kjøpe platene deres, dog uten at jeg fikk helt det samme kicket, selv om det er momenter og enkeltlåter med dem jeg også liker. Og så fikk jeg barn midt oppi alt, så da var løpet kjørt når det gjaldt å få sett dem live på turneen fra plata.

– Typisk! Enn hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet en låt, fritt valgt fra musikkhistoriens rikholdige arkiv, hvilken låt hadde du da landet på?
– «Something» med The Beatles. For det første tror jeg det ville vært veldig kult å komme bort til Paul McCartney og John Lennon og sagt «Hei, jeg har også skrevet en låt!», og så var det den, som de nok hadde blitt ganske imponert av. Og hver gang den ble spilt på radio eller på fest kunne jeg bare sagt at «Denne her, den er det jeg som har skrevet!», og da tror jeg veldig mange damer ville ha ligget med meg.

– Hahaha! Bra logikk her, men problemet ligger da i premisset for valget, nemlig at du er alene på en øde øy, så dine fortrinn på sjekkemarkedet ville vært noget begrenset uansett.
– Haha! Da tenker jeg fortsettelsen på akkurat denne tråden spares til standup-materiale.

– Dine bønner er hørt! I god Robinson-ånd skal du også få med deg en gjenstand ekstra på øya. Hva smugler du med i snippsekken?
– Ehhh... ja! Du, jeg velger å ta med meg Koranen, for jeg vil jo få veldig god tid der ute. Når jeg da senere møter noen og begynner å krangle om et eller annet, der min motpart bedrevitende sier «Ja, men si meg, har du lest Koranen? Har du lest hele Koranen?», så kan jeg bare si at det har jeg selvsagt gjort. Eller hvis noen truer med å halshogge meg bare for at jeg ikke har lest Koranen, så kan jeg bare begynne å sitere fra den, og så er hele problemet borte.

– Haha! En åndelig livbøye!