– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, hvilket fonogram tar du med deg?– Hadde mest sannsynlig valgt «10 000 Days» av TOOL. Men dersom oppholdet ville inneholdt mye vedhogging, hadde det blitt «Heidersmenn» av Stein Torleif Bjella. Hadde derimot planen vært å komme seg vekk i ei faderlig fart, hadde jeg nok tatt med en plate av Toto hvor alle sporene var ødelagt, unntatt «Africa». Regner med jeg hadde kommet meg vekk ganske umiddelbart.
– Hahaha! Originalt valg. Og lett å forstå. Men dette må vi snakke om. Hva er det egentlig med den låten?– Ja, si dét. Jeg kjørte en gang med mitt gamle band, Taliban Airways, fra Alta til Hammerfest, og i den bilen vi hadde fått, var det bare én kassett i bilen, og det var én eller annen samler med Toto.
– Det var jo fælt nok, men den «Africa» ble etter hvert en slags besettelse, et traume om du vil, og hvis en var det eneste jeg fikk høre på den øde øya, antar jeg at svømmeegenskapene og motivasjonen til å nå fast land ville blitt betydelig. Jeg liker å være alene nå og da, men det får da være grenser.
– Dette er lett å bifalle. Jeg tror jeg hadde klart å gå på vannet, utsatt for det samme. Men la oss snakke om noe hyggelig! «Heidersmenn» er jo, rent musikalsk, ganske langt unna det Vederkast bedriver, og i sin tid Taliban Airways, bedrev. Hva er det med denne skiva som appellerer til en harding som deg?– Hehe. Jo, for det første er det mange fine låter her, kombinert med både smarte og jævla morsomme tekster. Og den plata traff meg bare på en måte som er vanskelig å sette ord på, slik det av og til er med genial musikk.
– Jeg synes det kan høres litt teit ut med muskk fremført på dialekt, men dette er noe annet. For her er det både elegant og tøft. Og etter at jeg fikk meg hus og sånn, og jeg begynte å stable ved, har jeg skjønt at Bjella er perfekt å høre på til dette arbeidet.
– Det tror jeg han synes det er veldig stas å høre. Blir jo ikke så forbanna mye tøffere enn å jobbe med ved. Har du sett ham live– Ja, selvsagt. Dritbra live også. Har sett ham flere ganger, sist på Varangerfestivalen, som var en knallbra konsert, der han var omkranset av masse flinke musikere.
– Også har han skjegg. Det er viktig. – Skjegg er alltid viktig! Altså, mannfolk uten skjegg – hva er det de holder på med!
– Aner ikke. De må skjerpe seg. Hva er det aller beste du noen gang har sett live?– Slikt blir alltid vrient, men på refleks sier jeg Kate Tempest på Roskilde for noen år siden. Trodde ikke jeg skulle like det, men hadde frysninger over hele kroppen, i 35 grader i skyggen.
–Heller ikke helt forutsigbart, som er kult. Tenker på henne vel så mye som en poet, som en musiker. – Ja da! Maja, samboeren min, hadde hørt noen låter, også dro hun meg med, og det slo meg veldig i bakken, som jeg var helt uforberedt på. Usikker på om det er det aller beste jeg har sett, men det var iallfall veldig stort der og da.
– Men er det ikke akkurat disse konsertopplevelsene som er de kuleste, der man er på festival, slentrer innom noe man ikke har spesielt troen på, for så å bli slått i bakken? – Jo, det er jeg helt enig i. Også har jo omgivelser, stemning og setting mye å si. Og her var det steiksol, samt at jeg hadde en halvliter med strawberry daiquiri å kjøle meg på, og plutselig står jeg der med stive brystvorter, gåsehud og frysninger over hele kroppen.
– Haha! Har du prøvd å høre på henne etterpå, uten jordbær og sprit i blodårene?– Ja, og da synes jeg hun har én bra låt! Haha! Så man må kanskje drikke mer sprit.
– En flott læresetning! Hvis du selv kunne bestemt at du hadde skrevet noen andres låt, da? – Jeg ville ha gjerne «The Widow» av Mars Volta.
– Her kaster du deg hodestups inn i den pågående powerballadedebatten! Mye patos, gitasoli, blåsere og pauker og granater her. Fortell, fortell!– Ehhh… Ja, skal ikke begi meg ut på noen dype analyser her, men den starter så jævlig bra, og er så fin og så enkel, samtidig som du skjønner at det ikek er så lett som det umiddelbart høres ut som.
– Har du prøvd å skrive ballader selv, da?– Nnnjaeii. Fallgruva her er jo jævla stor og dyp. Jeg er kanskje ikke i så god kontakt med følelsene mine at det vil funke!
– Strawberry daiquiri, Sindre! Mer strawberry daiquiri, så er du der! Du får med deg én ting til på øya. Hva pakker du i bagen? – En god, singlemalt whisky. Gjerne en stram Lagavulin. Så kan jeg kanskje prøve meg på en ballade eller to, før jeg setter på «Africa» og svømmer tilbake!