Tall fra kulturrådet og regjeringens kulturbudsjett viser at klassiske ensembler og institusjoner i år mottar 1,4 milliarder kroner i offentlig støtte. De samlede støttetallene for såkalt rytmisk musikk ligger på en tidel av denne summen.

Og godt er dét! Det er da tross alt forskjell på folk.

At disse «rytmiske» og som regel ufaglærte snylterne driver og rasker til seg smulene fra finkulturens bord, er ille nok i seg selv.

Hvert år driver de og søker om penger til sine amatørmessige hobbyprosjekter og sitt lavpannede lurveleven. Tror de at offentlig støtte skal komme folk flest til gode?

Selv om proletariatet velger å kaste bort fritiden sin på hip hop, country, blues og sånn derre dunk-dunk-musikk som russen hører på, er det vel ikke det offentliges oppgave å kaste skattepengene mine deres vei?

Hvert år stiller allikevel disse fjolsene seg i kø utenfor regjeringsbygget med tiggerkoppene sine.

Utøvere av lavkultulturelle, amerikanskættede bastardsjangre bør kjenne sin plass i det kulturelle hierarkiet. For ikke å snakke om den heslige rockemusikken – men den har jeg uansett lest på internett at er død.

Det var jommen på tide! Da slipper man heldigvis å lytte til dette selvlærte lekfolket sin sexfikserte og emosjonelle jamring. Hadde disse menneskene hatt et fnugg av næringsvett, ville de selvsagt ha utdannet seg inn i offentlig sektor, slik alle seriøse musikere med ambisjoner gjør.

Og så var det disse forbaskede nordlendingene, da. Et folkeslag så dopet på offentlige tilskudd og støtteordninger, at de tror de kan brøyte og banne sin vei inn i de offentlige støttekontorene.

Heldigvis knep Musikerordningen igjen for disse barbarene i årets første tildelingsrunde – samtlige 38 artister som ble tildelt støtte for turne- og konsertvirksomhet hadde adresse fra Trøndelag og sørover.

Godt er det! Hvis det hadde vært noe tak i disse arktiske latsabbene, ville de jo ha flyttet ned til Christiania for lenge siden – i stedet for å klamre seg fast i disse forblåste fiskeværene sine, hvor de sitter med sine sprukne gitarer og klager sin økonomiske nød mens de røyker rulletobakk.

En positiv konsekvens av deres manglende reiselyst, gir seg heldigvis utslag i minimal medieeksponering.

Og så samene, da. At dette selverklærte «urfolket» skal drive og prakke sin kulturarv på alt og alle, kan man neppe gjøre så mye med.

Men hvorfor gi etter for grådigheten til musikere og kunstnere som er så gjerrige, at de fortsatt insisterer på å lage sine egne klær og instrumenter? At slike typer kun tilgodeses med restene fra kongens bord, skulle da virkelig bare mangle.

Jeg vil herved minne alle offentlige tildelingsorganer på at nordmenns viktigste kulturarv stammer fra Mellom-Europa, i perioden fra Renessansen til Romantikken.

Denne musikken har aristokratiet tolket i mange generasjoner, og denne tradisjonen har dermed det offentlige ansvaret for å beskytte og videreføre – om så på bekostning av all annen kultur!

At noen velger en karriere innen populistisk og spekulativ rytmisk musikk, er deres eget problem – ikke statens.

Smilefjes fra øverst i elfenbeinstårnet i sør.