Man skal ikke brenne av alt kruttet i starten, heter det. Åge Aleksandersen var selvfølgelig trygg på at han hadde nok pulver i reserve, da han smalt av storkanonen «Levva Livet» som første nummer under turnéåpningen fredag kveld i Tromsø.
I teksten var Reagan selvfølgelig byttet ut med Trump. Sambandets Morty Black og Skjalg Raaen kastet seg rett ut i jukkebevegelsene bak gitarene, idet trønderboogien ble pumpet ut med volumet skrudd opp på ekte festnivå. Kanonstarten ble fulgt opp av den blodferske singelen «Gå Gå Gå»; en funky rakker av en rocker som trimmet rockeføttene i salen.
Deretter gikk det tett i tett. Åge og kompani ga blaffen i lange pauser, kostymeskifter og annet fjas. De hadde åpenbart kommet for å gjøre the business, og denne konserten gikk i både kunstnerisk og underholdningsmessig overskudd. Som en stødig skipper hadde Åge full kontroll på mannskapet på scenen, og han fanget – og holdt på – oppmerksomheten til oss tilhørere.
Det var en ung Åge som – via platecoveret til «Ramp» – lærte meg å vise fingeren, som treåring. Heldigvis var denne obskøne gesten åpenbart en kulturell nyskapning i Norge, da mine foreldre og besteforeldre bare reagerte med flir og forundring da jeg til stadighet helt ubevisst ba dem dra til helvete. Siden den gang har Åges musikk og jeg vært gode bekjente, om ikke nære venner.Beklager digresjonen, men her kommer poenget: Da Åge spilte tittelsporet til nettopp «Ramp» midtveis, var det et imponerende og kraftfullt gjenhør. Den låten er bare så jævla tøff. Etter dette tok konserten noen mindre engasjerende hvileskjær. Skulle jeg sett en reprise av denne gigen, ville jeg ha trimmet bort noen av balladene og de nyere låtene midtveis.
Idet menneskene rundt med var i ferd med å (høylytt) planlegge resten av utelivskvelden, brøt heldigvis «Norge mitt Norge» og «Hold kjeft, spis is» gjennom lydmuren i hotellsalen, og sørget for full sprut i trønderrockfesten igjen.
Sambandet spilte tett som ti kilo hagl stappet inn i ei snusdåse, fra start til slutt. At nesten samtlige sanger låter bedre live enn på plate, er en kompliment så godt som noe. Gitarist og yngstemann Skjalg Raaen var et naturlig blikkfang, men blåserekka i Sambandet var spesielt imponerende denne kvelden.
De som eventuelt hadde trodd at saksofonen er overflødig i rocken anno 2018, fikk en real oppvisning i «sax appeal» fra Bjørn Røstad. Denne blåseren i 60-årene eide scenen under sine solopartier, og fikk enhver kul kis i lokalet til å ønske seg Legolas-sveis, solbriller og gullkjede til jul.Riksrockeren sjøl, kunne kanskje ha trengt litt mer oppvarming bak mikken, men til turnéåpning å være sang Åge greit nok. Litt gruff i halsen skal man tåle på rockkonsert, og det var ingen som hadde kommet til The Edge for å se Sølvguttene. Det har på ingen måte begynt å lukte gammel mann av 69-åringen fra 7800 Namsos.Konserten åpnet og avsluttet med flagget til topps. Det var småslitne bein som trasket ut i den kalde Tromsø-natta en snau time etter midnatt, men glisene var brede etter at en hitparade kronet med allsang og konfetti hadde satt et kontant punktum for Åges turnéåpning.
Dette spilte Åge fredag:«Levva livet»«Gå Gå G廫Alkymisten»«Kom bli med mæ no i natt»«Eldorado»«Suttekluten»«Berre Liv»«Hold fast»«Flyg avsted»«Mitt land, mitt land»«Ramp»«Rosalita»«Tenk om»«Hvis du rekke ut ei hand»«Dekksgutten»«Fremmed Fugl»«Danserinnen»«Fire pils og en pizza»«Va de du, Jesus?»«Lys og varme»«Norge mitt Norge»«Hoold kjeft, spis is»«Dains me d滫Rio de Janeiro»«Min dag»«Twist and Shout»