Preproduksjon. Mediestrategi. Søknadsskjemaer. Dette er ord man ofte hører i forbindelse med unge norske rockband i 2018.
Jekk en øl. Plugg i forsterkeren. Elsk det du holder på med. Dette er ord som beskriver Backstreet Girls - etter 35 år i den norske rockbransjen.
Herregud, så mange som har mye å lære av Backstreet Girls. Idet gitarist Petter Baarli og sanger Bjørn Müller hopper, snubler og gjøgler seg inn på scenen i Bukta, og peiser i gang rockmaskinen - da tenker jeg at 2018 kan ta seg en forbanna bolle!
Det er ingen spillemessig slitasje å spore i Oslo-bandet som har blitt omtalt som Norges siste rockstjerne. Selv Müller, som ikke har stappet bare havregryn og brokkoli inn i kroppen opp gjennom årene, leverte også varene fredag. Og hva enn han gjorde krypende rundt på alle fire oppe på Bukta-scenen - så funket det.
De norske boogierock-klassikere kom på rekke og rad, med "Hizbollah Rock'n'Rollah" som kroneksempel på hvordan man spiller det som en gang ble omtalt som djevelens musikk. Backstreet Girls spiller fysisk musikk, som egner seg godt både som smertelindring og rus.
Når Müller og Baarli drar opp en kvinnelig fan, og utfører en slags rockens håndspåleggelse, er det kun ekte, hjertelige glis å se i Telegrafbukta. Man blir jo bare glad av å se dem. Og kall meg gjerne en enkel sjel, men den primære oppgaven til rock'n'roll er jo å underholde - dersom noen skulle være i tvil om nettopp det!
PS. De som ikke har sett dokumentaren om denne herlige gjengen anbefales å gjøre nettopp det. Moralen er: Ærlighet varer lengst - og det er aldri for tidlig for en øl.