Dagny ankommer scenen i sjakkrutete antrekk til større jubel enn en seier over Bodø/Glimt ville gitt.
Dagny har gjestet hjembyen ofte siden det begynte å ta av. Det er derfor vi har kunnet følge utviklingen hun har gjort fra ungt talent til erfaren stadionartist. Det hun presenterte for Tromsø-publikummet i kveld viser at hun nå er av høy internasjonal klasse.
Dagny tilhører den nye floraen av kvinnelige soloartister uten etternavn. Sammen med Sigrid, Astrid S og Aurora har hun vært med og dominert poplistene her til lands de siste årene. Felles for alle er at de leverer intelligent pop med særpreg. Skulle man spådd hvem som til syvende og sist kom til å gjøre det best på verdensscenen, ville pengene mine i dag blitt satt på Dagny. Hun har virkelig tatt steget opp.
Førstesingelen «Backbeat» setter Stortorget i flammer. Dagny har, sin korte karriere til tross, fått reportoaret meislet inn i de fleste hjernebarker. Det høres ut som et fullsatt Wembley i det allsangen setter inn.
Dagny er unektelig popartist, men er samtidig litt quirky i fremtoningen. Det er mer Kate Bush og St Vincent enn Katy Perry der. Dagny ville lett kunne bekledd en Röyksopp-låt, for eksempel, på samme måte som hun har gjort på Seebs «Drink About». Nok til å fenge interessen til feinschmeckerne også, med andre ord – popfansen har hun selvsagt allerede i sin hule hånd.
«Fools Gold» er den neste som setter torget i kok. Scenen dekkes pussig nok av bilder til forveksling lik coverarten til Stone Roses, som i sin tid hadde en hit med en låt med samme navn. Tilsiktet eller ikke – grafikken er i alle fall svært imponerende.
Dagny leker ikke popstjerne, hun viser stjernetakter på alle vis. Selv lysene i vinduene på Kystens Hus blinker i takt. Her overlates ingenting til tilfeldighetene.
Det heter seg at eplet ikke faller langt fra stammen, men Dagny har i alle fall endt i et musikalsk univers forbausende fjernt fra jazzsangermoren, Marit Sandvik. Dagnys stemme er clean, uten r’n’b-vibrato eller jazzfiksfakserier, men samtidig enormt kontrollert. Harmoneringen med den kvinnelige backingvokalisten fungerer også perfekt. Foruten de to består bandet hennes av gitar, trommer og keyboard.
Der Rakettnatt ikke helt så ut til å ha kommet i gang få minutter tidligere, har Dagny plutselig forvandlet området til et diskotek. «Wearing Nothing» får den boblejakkekledde forsamlingen til å glemme regndrysset og synge med. Dersom noen lurte på om Dagny var moden for å være blant hovedtrekkplasterne, var svaret soleklart ja.
Hun avslutter med «Love You Like That», en låt som så til de grader tangerer Abba at noen burde ringe Agnetha og Anni-Frid og si at bandets lenge påventede comeback er overflødig. Det er allerede noen fra Tromsø som gjør det der enda bedre.