Torsdag kveld var det duket for Rakettnatt Global på Storgata Camping, et samarbeidsprosjekt mellom Rakettnatt, Tromsø Global og TrAP Tromsø. Rakettnatt Global er en minifestival kvelden før kvelden, og det første av kveldens to band var det norsk/islandsk/indiske bandet Moksha.
Når bandet entrer scenen, er det om lag 70 mennesker i lokalet. Frontfigur Oddrun Lilja Jonsdottir står med hvite blomster i håret når hun ønsker velkommen, og hun ser rett og slett yndig ut der hun står. Og så begynner hun å spille på jazzgitaren sin. Alle som noen gang har tenkt eller ytret at damer ikke kan spille gitar, kan herved svelge en tuba. Jonsdottir eier gitaren. Punktum.
Les også: Disse var på Rakettnatt Global
Med seg på scenen har Jonsdottir sine to bandmedlemmer, perkusjonistene Sanksriti Shrestha og Tore Flatjord. Og de er ikke noe dårligere enn sin kollega. Hendene slår så rytmisk og raskt på trommene at man nesten ikke kan se dem. Alle de tre på scenen lytter til hverandre hele veien, og det er umulig ikke å bli fascinert over den lekne konsentrasjonen på scenen.
Moksha spiller seks låter denne kvelden, hvorav de fleste er fra albumet «The Beauty of an Abitrary Moment», men de byr også på en urframføring av en låt som ennå ikke har navn. Musikken er en blanding mellom jazz og indisk raga, og lydbildet består av perkusjon, gitar og noen vokalstrofer i ny og ne.
Det er flytende både melodisk og rytmisk, og konserten fremstår som en reise. Det er noe med musikk som ikke har tekst som tillater en til å bestemme selv hva sangene handler om. Det er rein på vidda, vått gress, vin på verandaen midt på dagen, en jazzpub midt i regnskogen, og ørn over store juv.
Les også: Torsdag skal internasjonale artister skape liv for danseglade tromsøværinger
Det som ødelegger magien denne kvelden, er lokalet. Denne konserten hadde nådd sitt potensiale i en lunere setting. Storgata Camping er som en forsterker for alle smålyder en ellers ikke legger merke til - småprating i hjørnene, klirring med nøkler, kassa i baren, noen som får en melding. Personlig skulle jeg også ønsket å høre mer av stemmen til Jonsdottir. Når hun en sjelden gang legger vokal oppå rytmene og gitarmelodien, raspete og luftig, gir det en mer synlig sjel til musikken.
Alt i alt er dette et positivt nytt møte med en noe sjelden sjanger. At Moksha vet hva de holder på med, er det i alle fall ingen tvil om. Applaus.