Icona Pop, som består av de to svenske kvinnene Caroline Hjelt og Aino Jawo, spilte som om de har gjort det samme tusen ganger tidligere.
Det var rent, pent og pyntelig, men fungerte altså aller best som bakgrunnsmusikk til jentevorset som foregikk foran scenen.
Som seg hør og bør til et vorspiel kom hedersgjestene 15 minutter forseint, men ulastelig kledt. De startet, passende nok, med låta "Girls Girls" og det er fengende, elektronisk pop, men herregud så sømløst kjedelig.
Selv om jeg digger musikken i seg selv høres det unektelig ut som det bare kommer rett ut av radioen, uten hverken krumspring eller vokale spenstigheter. Det var ikke før sistelåten "Emergency" at de gjorde et lite forsøk på å utfordre seg selv og publikum ved å synge litt annerledes enn hvordan musikken deres høres ut på Spotify.
Duoen referer overtydelig til 90-tallet og har som, en 90-tallsduo bør, stram koreografi på noen av låtene, som eksempelivs "Clap Snap", men det er ikke så veldig mye mer sceneshow enn det. De gjør plankekjøring og leverer en konsert som hverken er plagsom eller inspirerende, men helt på det jevne.
Deres beste låt "Ready for The Weekend" kommer forholdsvis sent ut i settet og de står da overfor en mikseboks og "omgjør" stemmene sine til hvordan innspillingen høres ut på plate. Her hadde de jaggu hatt mulighet til å gjøre noe ekstra ut av en kul låt.
Nestsist synger de "I Love It" som de har sammen med Charli XCX, åpenbart noe de fleste blant publiikum kjenner til, men det gjør at de på et vis blir litt "one hit wonders" da det kun er her publikum virkelig tar av.
Icona Pop har veldig mye kult ved seg, men gjør litt for lite ut av det.