Ukas spilleliste:

Godgutten med det tapre smilet

Alle kjenner Rod Stewart, Steve Marriott og Ronnie Wood. Ronnie Lane var derimot kun ett av disse halvstygge, små trynene mellom stjernene i The Small Faces (og senere kun Faces). Dét trodde i alle fall jeg, i altfor mange år.
Ukas spilleliste samler mye genial musikkfra Ronnie Lane.  
        
            (Foto: UMC)

Ukas spilleliste samler mye genial musikkfra Ronnie Lane.   Foto: UMC

I retrospekt er det tydelig at herr Lane var den største artisten blant disse, selv om han knapt har en prosentdel av kollegaenes platesalg å vise til.

Og over to tiår etter at en lungebetennelse tok livet av hans MS-herjede kropp, får Ronnie Lane endelig en musikalsk oppreisning. Den kommer i form av bokssettet «Just For a Moment», som er ute i butikkhyllene just nu.

Min ydmyke spilleliste fokuserer hovedsaklig på det lille geniets solokarriere:

Small Faces’ var, som kjent, blant bandene som definerte den nye, britiske rocken på 60-tallet. Lane/Marriott var bokstavelig talt en miniutgave av Lennon/McCartney og Jagger/Richards. At Ronnie Lane fikk låne mikrofonen relativt ofte, i tillegg til å styre med låtskriving, viser hvilken status han nøt innad i Small Faces, og etterfølgeren.

Der Steve Marriott og Rod Stewart hadde stemmer som kunne hamle opp selv med de råeste soulsangerne fra Junaiten, var Ronnies sangtalent knapt nok godt nok til å gi plass på innbytterbenken til kirkekoret. Men stemmen, og de øvrige talentene, hans kom enda bedre fram i den påfølgende solokarrieren, som tragisk nok har forblitt en obskuritet for altfor mange musikknerder.

Ronnie Lane fra tiden i Small Faces på 60-tallet. 
        
            (Foto: Decca Records)

Ronnie Lane fra tiden i Small Faces på 60-tallet.  Foto: Decca Records

Sjelden skinner personligheten kraftigere igjennom, enn i Ronnie Lanes musikk. Sjelden får jeg inntrykk av at musikken er et mer ærlig og direkte resultat av artistens lynne og karakter, enn i Lanes tilfelle.

I låtene viser han hovedsakelig to ansikter. Det første uttrykket er den omgjengelige godgutten. Han som alltid har lua på snei, og et lurt smil i munnviken. Han som alltid har tid til å ta en øl, og har sjarm nok til å slippe unna med selv de bløteste vitsene.

Det andre ansiktet er også dekket av et smil, men av den mer tapre typen. Ronnie Lanes låter er sjelden stemt i moll, men en subtil sentimentalitet ligger i bunn av mange av hans melodier. Mange av dem er ekstremt rørende, selv om teksten ikke nødvendigvis er spesielt trist eller mørk. «Annie» og «Debris» er gode eksempler på låter man kjenner på kroppen, selv om de er klinisk fri for klynking og melodrama.  

At han i store deler av livet slet med fysiske smerter, og økonomiske problemer, gjorde Ronnie aldri noe poeng utav. Naturlig nok skinner dette allikevel igjennom i musikken han lagde.

(For et bedre innblikk i det fascinerende mennesket Ronnie Lane, inkludert hans omreisende sirkus (!) på 70- tallet, anbefales herved BBCs timelange dokumentar fra 2006.)

At Ronnie var en fyr mange var oppriktig glad i, vises også i diskografien Lane etterlater seg. I løpet av 70- og 80-tallet var det mange som ville samarbeide med den lille mannen. I tillegg til hans musikalske kapasitet, sitter jeg med inntrykket av at mange av hans celebre venner gjennom musikalsk samarbeid ville hjelpe til. De ville dra Ronnie opp av hans økonomiske uføre – både før og etter at Ronnies MS-sykdom ble så dominerende at et normalt artistliv ble umulig.

Det sterkeste resultatet er i mine ører «Rough Mix»-plata; et overskuddsprosjekt der Pete Townshend og Ronnie Lane dro det beste ut av hverandre. Man hører at dette er et musikalsk kjærlighetsforhold der begge har enorm respekt for sin medspiller. At nettopp Townshend har skrevet liner notes i den nye Ronnie Lane-boksen, og er en sentral figur i nevnte dokumentar, er nytt prov på anerkjennelsen fra The Who-sjefen.

Mange artister får aldri berømmelsen, anerkjennelsen eller den økonomiske tryggheten deres geniale innsats fortjener. Men du fortjener uansett å lytte til Ronnie Lanes musikk.

Og jeg er sikker på at Ronnie sender deg et lurt smil fra hvor enn han befinner seg.