Da besøkte nemlig det australske bandet Norge igjen. Med vekt på igjen. Etter å ha blåst taket av på Rockefeller i Oslo og imponert på Kalvøyafestivalen, var det nå klart for bandets tredje besøk innenfor seks måneder. Det er automatisk opprykk til «Norgesvenn»-status.
– Bandet gleder seg, og vi har rustet oss godt til Norgesturneen og gått til innkjøp av tykke jakker og skjerf, sa Camilleri til VG den 20. oktober 1989.
The Black Sorrows femte skive, «Hold On To Me» (1988), ble bandets kommersielle gjennombrudd. Det skadet selvfølgelig ikke at kritikerne også likte den og at sammenlikningene med Van Morrison sto i kø.
LES OGSÅ: Comebacket som fikk fikk publikum opp på bordene
Den aviofobiske rocker
Da Camilleri ble spurt hva han syntes om at bandet hans nå var blitt store, svarte han at det eneste som bekymret ham var at antall flyturer kom til å øke. Og denne gangen sto også Tromsø på turnelista. Det var sikkert noen som hadde utelatt å fortelle aviofobiske Camilleri om avstandene involvert. Heldigvis for de 5-600 tromsøværingene som kjøpte seg billett til konserten på Fokus.
Der satte bandet standarden for kvelden ved å åpne med deres til da største hit, «The Chosen Ones».
Tromsøs eneste verdensrekord?
«To-kvinners gospelkor»
– Da tenkte jeg at dette er i hvert fall ikke et band som mangler gode låter, som dundrer rett inn i sin største hit som åpningslåt på en konsert, skrev Oddvar Nygård fra «Nordlys» i sin anmeldelse den 23. oktober 1989 og trakk fram «Raise that lantern» («fullt gospel-trøkk») og «Hold it to the mirror» («Nyyydelig låt») som to høydepunkt.
Ifølge Nygård ligger bandets musikalske røtter i «amerikansk rocks røtter, det vil si blues, gospel, cajun og country». Men de oppsto i Melbourne, Australia, i 1983 som et coverband. Etter hvert begynte Joe Camilleri å skrive egne låter. I 1988 begynte koristene Vika og Linda Bull (fra øystaten Tonga) i bandet. De skulle bli sentrale for bandet i denne perioden og Nygård omtaler dem som et «to-kvinners gospelkor».
«Norsk rocks amasone»
Twin Otter-traume
Flyskrekken til tross, så er det få band som har reist like langt for å spille i Tromsø. Og få band som har sjarmert anmelderne så til de grader:
– Vi får håpe at Camilleri kommer over traumaet med å ha vært passasjer i en Twin Otter på veien oppover. - Eller kanskje vi kan skremme han til ikke å dra tilbake?, avslutter nem,lig Oddvar Nygård.
Som siste ekstranummer bød bandet på Van Morrisons «Brown Eyed Girl». Skamløst publikumsfrieri som fungerte.
LES ALLE Feedbacks musikkminner.