NEW YORK, 8. NOVEMBER 1990: Mens en forståelig nervøs Tori Stødle sto og ventet på å gå på scenen i New Yorks Carnegie Hall, fikk hun en telefaks i hånda fra scenemesteren.

– Den var fra Arne Nordheim. Da jeg holdt en klaverkonsert i Roma året i forveien, sendte han meg en faks hvor det sto: «Avanti!» [«Gå på!»]. På denne sto det «Avanti encore!» Det var en enorm støtte fra en god venn, sier Tori Stødle til Feedback.

Så har til gjengjeld Stødle brakt Nordheims klavermusikk til verden. Og programvalget i New York, bestående av utelukkende norsk musikk, viste seg svært heldig for henne.

Enestående forfinet kunstner

– Jeg fikk jo en anmeldelse av New York Times, noe som jo er heller sjeldent. Jeg tenkte vel at det var ingen vits å komme fra Norge som ingen hadde hørt om og spille de samme verkene som alle andre. Særlig når vi har så mye flott musikk i Norge som fortjener å bli spilt.

New York Times’ kritiker James R. Oestreich – en av de mer kritiske i bransjen – kalte Stødle en «enestående forfinet kunstner, som er istand til å skape små verdener av farve og poesi med utsøkte nyanser i dynamikk og frasering» og mente at hun «gjennomførte verkene på en overbevisende måte og ga levende førsteinntrykk av stykkene» med et «gjennomtenkt og elegant spill».

– Publikum er det samme

Oversettelsen tilhører Kari Bremnes og sto på trykk i Aftenposten den 23. november 1990.

– Jeg føler at anmelderen i New York Times er den første anmelder som virkelig har lyttet til det som er mitt uttrykk, sa Stødle til Bremnes i det samme intervjuet.

Men hvordan var det så å spille i Carnegie Hall, til sammenlikning med Tromsø?

– Publikum er vel det samme om det er Tromsø eller New York. Her i Tromsø hadde jeg nemlig et positivt og oppmuntrende publikum, sier Stødle som har bodd her i byen i 45 år.

– Oppfylt alle mine ønsker

– Konserten i Carnegie Hall var en stor dag for meg og er kanskje det største jeg har gjort. Faglig sett har jeg oppfylt alle mine ønsker og mer til, sier Stødle til Feedback.

Selv om sykdom forhindrer henne fra å spille piano, fortsetter hun å bidra på det musikalske feltet gjennom sin stilling som professor ved Musikkonservatoriet. Og ikke minst som kunstnerisk leder for «Top of the World», pianokonkurransen som i år har fått 231 søkere fra over 40 land og feirer tiårsjubileum i år.

– «Top of the World» har blitt mitt hjertebarn.

Etter årets konkurranse fra 15. til 21. juni overlater hun imidlertid den kunstneriske ledelsen til sin tidligere elev Sindre Myrbostad.

LES ALLE Feedbacks musikkminner.