Den nordnorske visebølgen stilles ut

Ny utstilling viser utvikling av nordnorsk visesang – fra Nordnorsk visegruppe til Moddi.
 

Det nasjonale museet for populærmusikk, Rockheim i Trondheim, har nå åpnet utstillingen «Ei vise er så mangt». Utstillingen, som skal stå på Rockheim til februar 2018, tar for seg norsk visesang – med spesielt fokus på visebølgen på 60- og 70-tallet som skylte over landet.

Mange nordnorske visesangere fra denne perioden er representerte, og i arbeidet med utstillingen har museet vært i Tromsø for å intervjue Ragnar Olsen, Ola Graff, Jan Arvid Johansen og Tove Haugerudbråten – som alle kommer til orde i utstillingen.

– Ikke vanlig å synge på dialekt

Tove Haugerudbråten er mangeårig leder og styremedlem i Nordnorsk Viseforum. Hun har vært en del av visemiljøet i nord, også som sanger og skribent, siden hun flyttet nordover for å jobbe som lærer i Hammerfest i 1971.

Haugerudbråten var til stede på åpningen i Trondheim. Hun er klar på at bølgen av nordnorske visesangere på 70-tallet hadde stor kulturell betydning.

– Før disse sangerne dukket opp, var det absolutt ikke vanlig å synge på sin egen dialekt, påpeker Haugerudbråten.

– En nordnorsk kulturoppblomstring

Nordnorsk Visegruppe fra Tromsø dras fram som spesielt viktige, av Haugerudbråten.

– Jeg så dem opptre for første gang i 1975, med Ola Graff i spissen. De spilte moderne viser, men tok også tak i gamle viser, og det ble gjort en stor innsats med å samle inn disse.

Haugerudbråten kaller denne perioden på 70-tallet «en nordnorsk kulturoppblomstring».

– Her i Tromsø kom Hålogaland Teater, og universitetet med musikkonservatoriet på denne tiden. Nordnorsk Magasin kom på denne tiden, og Nordnorsk Kulturråd opprettet også Nordnorsk Musikkråd.

–Flaut å kalle seg visesanger i dag

Ett av målene med «Ei vise er så mangt», er ifølge Rockheim å fremheve visesjangerens betydning for norsk populærmusikk. Visesangerne har blitt flere i senere år, etter å ha vært så sjeldent i søkelyset, at sjangeren faktisk ble droppet fra Spellemannprisen på 90-tallet.

Rockheims prosjektleder Terje Nilsen er klar i sitt syn.

– Noen synes det er litt flaut å kalle seg visesanger i dag, og i platebransjen er begrepet nesten vasket bort. Men en ting er i alle fall sikkert: Vi har mye å takke visa for, og ikke minst de artistene som banet vei for sjangeren på 60- og 70-tallet. Visa har vært med på å forme den norske populærmusikken og var blant årsakene til at mange på 70-tallet oppdaget at det faktisk var mulig å synge på norsk – ikke minst på dialekt, sier Nilsen.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.