Navn, alder: Nina Nymo, 49Band: Nina Nymo BandGig-aktuell: Konsert 17. november på Prelaten sammen med Vegard Marvik, Wanja Veibakken Kvalnes og Erlend Bjørnå.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Vi spiller en fin miks av blant annet country, americana og melodiøse, nydelige ballader.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?– «We are the champions» og satser på at livet er i behold etterpå.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?– Husker noen, men ikke verre at «Publikum ventet, introen spilles, jeg begynner å synge, men ingen lyd i mikrofon». Har også spilt på utekonsert på altfor stor scene med band ute på Youngstorget med 10 tilskuere. Isj.

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren, uten noen økonomiske begrensninger.– Det måtte ha blitt Solveig Kringlebotten som inspirator og coach .

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.– Repeterer meg selv her, det må bli Solveig Kringlebotten.

– Vi gir deg guddommelige krefter, som gjør at du får gi nytt liv tilbake til en død musiker. Hvem velger du å hente tilbake, fra andre siden og hvorfor?– Det her var vanskelig, men har alltid hatt en hang til det melankolske, så Elvis med «In the ghetto» gråt jeg mange ganger til som barn. Så da blir det Elvis.

– For at balansen skal opprettholdes, må en annen musiker innstille sin produksjon. Du slipper å ta livet av noen, men hvilken musiker kunne du tenke deg å bringe til evig taushet? Og hva har vedkommende gjort for å gjøre seg fortjent til det?– Det ligger ikke i min natur å ta livet av noen, men Bjørn Eidsvåg lever farlig når han vil «bade i deg» for å bli «heil og rein», «forunderlig» ...

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til? Hvorfor?– Det måtte være et politisk arrangement jeg ikke står inne for.

– Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?– Drømmer om opera, men ser mine begrensninger der.

– Når kjente du sist trangen til å banne høyt?– Jeg er fra Tromsø, bannskap ligger mitt hjerte nært, så det kommer spontant og ektefølt. Så den kom for en time siden.