Ukens tips: Biblioteker landet rundt har startet en ordning der en kan hente frø og dyrke urter, grønnsaker eller blomster. Hvis du kan sanke frø og gi tilbake, er det en bonus.
Eksperten: Andrea Søgnen Tveit er programansvarlig ved Deichman Torshov og har blant annet ansvaret for frøbiblioteket.
1. Hvordan fungerer et frøbibliotek?
– Ordningen fungerer slik at du låner frø fra frøbiblioteket om våren. Du registrerer hvilke frø du låner, enten selv via en QR-kode eller i skranken, sier Andrea Søgnen Tveit.
Når du dyrker, er det meningen å forsøke å høste frø fra plantene og levere de tilbake på biblioteket slik at andre kan låne frøene året etter.
– Ordningen er jo tillitsbasert, men når det er sagt, er det ingen krav om å levere frø tilbake. Vi har kurs hvor en kan lære om sanking og hvordan en høster frø. Det er ingen gebyr om du ikke leverer inn frø. Men vi ønsker selvfølgelig at lånerne skal lære hvordan en både dyrker og sanker frø, og derfor supplerer vi med relevante kurs og verksted, sier hun.
2. Hvorfor ble dette startet?
– Først og fremst skal det være med på å spre dyrkeglede, og en kan lære å så og se hva en kan få til med et enkelt frø. Biblioteket er tuftet på ideene om folkeopplysning og delingsøkonomi. Frøbiblioteket er en naturlig utvidelse av samlingen vår. På den måten kan biblioteket også forvalte viktig kunnskap om dyrking, selvberging og økologiske prinsipper – kunnskap som står i fare for å gå tapt, forteller Tveit.
Torshov var først ute med tilbudet og startet i 2016. I dag tilbyr totalt åtte bibliotek i Oslo ordningen. To nye åpnet på Romsås og Nordtvet i Oslo i år.
– Grünerløkka har bibliotekhage, Majorstuen har urtehage, Lambertseter har drivhus, og Torshov får i år takhage. Målet med disse utvidelsene av bibliotekrommet er å ta denne kunnskapen i bruk.
– På Grünerløkka, for eksempel, har de ansatt en kokk som holder matverksted for ungdom to ganger i uken. I tillegg komposteres matavfallet med bokashimetoden. På den måten har de etablert et eget kretsløp, der barna kan følge utviklingen fra jord til bord og fra bord til jord.
3. Hvem er låneren?
– Min erfaring er at det i stor grad er småbarnsforeldre, men også voksne som driver med dyrking. Jeg har notert meg flest kvinner, men målgruppen vår er alle, sier Tveit.
Stadig flere får med seg at det finnes frøbibliotek, og det gis ut tusenvis av frøpakker årlig.
– På Tøyen og Lambertseter, som åpnet frøbibliotek i fjor, lånte de ut over 700 pakker.
Ukens tips: Frø – kjøpe på nett eller dyrke egne?
4. Hva spør folk om?
– Mange reagerer med vantro og spør om de bare kan ta frø med seg, sier Tveit.
– Vi får også en og annen rutinert dyrker som kommer bort for å fortelle hva de kan. Det er veldig nyttig for oss, for vi er jo ikke gartnere. Det er det vi ønsker at frøbiblioteket skal være, at det fungerer som et kompetansesenter hvor en kan lære av hverandre og gjennom arrangementer.
5. Hvor kommer frøene fra?
Bibliotekene søker om midler for å kjøpe inn frø før de starter opp. Det kjøpes inn noen mengder, som deles opp til mindre poser en kan ta med seg hjem.
Det kjøpes gjerne frø fra en lokal leverandør eller fra nettleverandører som Solhatt, slik sørges det også for at frøene kan trives i klimaet der de skal settes.
– Istedenfor å kjøpe en pakke med 25 tomatfrø, kan en heller låne med seg en pakke frø fra biblioteket. Det er færre frø i pakken, men ingen trenger 25 tomatplanter. Da er det bedre å dele på ressursene, sier Tveit.
– Ved å låne ut frø håper vi også at vi senker terskelen for eksperimentering, og at lånere tar med seg frø til vekster de ikke har prøvd seg på før og lærer noe nytt. Når folk velger å sanke og leverer tilbake frø, er det bonus. Mange gjør det, og det er vi glade for, men det er ikke et krav. Og for ordens skyld må det sies at frøene sjekkes, og det er ikke kommet inn noen ulovlige vekster enn så lenge, sier hun.