Barn fødes unike og ulike. Noen spiser, sover og når de er våkne kan de være i konsentrert kontakt med moren eller faren sin. Slik som Viljar i forrige ukes spalte. Med et annet barn kan det være annerledes.
Les også: Kontakt og tilknytning
Lars på seks måneder har vært urolig siden han ble født. Han kavet ved brystet, stoppet opp og gråt under måltidene. Ofte var han stresset under stell. Han kunne veive febrilsk med armene og sutre. Foreldrene snakket til ham med rolig stemme. De prøvde å fange blikket hans. Lars så på dem en kort stund for så å vende tilbake til misfornøyde uttrykk. Også om natta var han urolig, søvnen ble ofte avbrutt av gråt.
Mor grublet. Var det feil ammeteknikk? Var det låsning i nakken? Luft i magen? Nei. Alt dette ble tilbakevist på helsestasjonen.
Lars skulle vennes til å spise grøt. Når skjeen kom i munnen, vred han seg unna, ville ikke. Hans urolige adferd vedvarte.
Far grublet. Var det genene fra mor - siden? Eller var det de som foreldre som ikke strakk til?
Les også: Samliv i den nybakte familien
Det er ekstra krevende å være foreldre til et urolig barn. Barnet viser sjelden glede gjennom smil og fornøyde kroppsuttrykk når det ser foreldrene sine. Forholdet mellom mor/far og barnet kan lett utvikle seg negativt. Forholdet mellom de voksne kan gnisse.
Det urolige barnet kan bli oppfattet som det umulige barnet. Det er jo ingenting som nytter. Barnets behov kan da bli oversett. En slik oppfatning vil legge et uheldig grunnlag for barnets mentale utvikling. Det kan stå i fare for å vokse seg inn i en tilstand med vedvarende uro, høyt aktivitetsnivå og bli lett distraherbare i førskole- og skolealder.
Gjennom helsestasjonen fikk Lars' foreldre kontakt med en psykolog. Han informerte om at for noen barn kan uroen tilskrives barnets temperament. Temperament handler om hvor regelmessige barn er med hensyn til søvn og måltider, hvor aktive og intense de er, og om hvor lett de lar seg trøste. Viktige sider ved temperament er også hvor sosiale og sjenerte de er. Det at Lars vegrer seg mot å spise fast føde kan kanskje handle om at han trenger tid til å venne seg til ny konsistens og en ny måte å bruke spisemusklene på. Alt blir for overveldende for ham og han viser misnøye. Foreldrene kan møte dette ved å gi ham tid i måltidet, kanskje også tilby bryst eller flaske som han er vant med. Kombinere det ukjente med det kjente. Noen barn kan være skeptiske til alt som er nytt. Tilvenning til barnehage må da foregå over tid.
Ved å forstå barnets egen reaksjonsmåte og temperament, vil foreldre bedre kunne trygge det i møter med kommende utfordringer. I barnehagen, på helsestasjonen og på skolen trenger ulike og unike barn å bli forstått etter de særegne behov de har, på en tilpasset måte.
Neste uke: Det sjenerte barnet
Les flere artikler fra Helsestasjonen på itromso.no.