De fleste angstskapende situasjoner som barn opplever er forbigående. Dette er utviklingsangst. Hva barnet er redd for endrer seg i takt med dets utvikling.

Monsteret under senga forsvinner når pappa og minstemann har lyst med lommelykt noen kvelder. Ulvene i skapet også.

Den alvorlige angsten er den som ikke slipper taket. Omtrent ett av ti barn opplever dette. Vanlige angstformer hos barn er fobier, separasjonsangst, sosial angst og generalisert angst. Barn som har opplevd ekstemt truende og katastrofale hendelser kan ha posttraumatisk stressforstyrrelse. Dette kan gjelde barn som har opplevd krig, og barn som har vært utsatt for overgrep.

Fobier

Ved fobier har barnet angst for spesielle ting som oppfattes som farligere enn de egentlig er. Det kan være edderkopper, hunder, heiser eller sosiale situasjoner.

Det er naturlig å ha en viss grad av separasjonsangst i førskolealder. Den er problematisk dersom den forstyrrer barnets daglige aktiviteter og hvis den varer ved. Barnet protesterer høylydt ved atskillelse fra foreldre. Det kan være vanskelig å sove på eget rom, gå i barnehage eller på skole. Å overnatte borte er ofte umulig.

Ved generalisert angst er ikke angsten knyttet til en spesiell ting eller hendelse.

Barnet er ofte bekymret og venter at noe vondt eller farlig kan skje. De kan være bekymret for skoleprestasjoner, framtida, for alvorlig sykdom.

Ettersom barna går med en følelse av at det vil skje noe farlig, kan en feks. brannøvelse i barnehagen oppleves svært sterkt.

Barn kan vise angst ved at de stivner til, skjelver, de kan hyle, gråte, løpe rundt. Noen blir stille og trekker seg unna. De har stort behov for å bli beroliget. Barn med angst kan ofte ha vondt i magen, være kvalme eller ha vondt i hodet. De kan også klage over at de har vondt ulike steder i kroppen.

Hemmet temperament

Barn kan være født med et hemmet temperament. Disse barna har lettere for å få angst. Les om Det sjenerte barnet.

Angst ses også hyppigere hos barn med utrygg tilknytning til foreldrene, ved store konflikter hjemme, ved psykisk sykdom i familien, ugunstige oppdragelsesformer og ved sterke negative opplevelser.

Les flere saker fra Helsestasjonen på itromso.no.

Forskere har også funnet at overdreven kontroll og beskyttelse i oppdragelsen kan påvirke en angstutvikling, særlig når barnet har et hemmet temperement.

Voksne kan hjelpe barnet til å møte det truende på en forsiktig måte. Hunden blir klappet av far, mens femåringen sitter trygt på fanget til mor, ti meter unna. Positiv omtale hjelper: «Hunden er så snill, hunden vil leke» Med gjentatte slike øvelser hvor hunden og barnet nærmer seg hverandre, vil angsten etterhvert slippe taket i barnet.

Nettsted: www.sinnetshelse.no

Neste uke: Depresjon hos småbarn