Illustrasjonsbilde. Hentet fra årets Krokenrevy: Den fordømte tenåring. Foto: Marius Hansen

Noen år er gått. Det er lenge siden du fikk barnetegninger fylt med farger og ømhet av eldstemann. De hengivne klemmene kommer sjeldnere. Du opplever avvisning og mutthet. Femtenåringen trekker seg unna og tilbringer flere timer på rommet sitt. Om kvelden kommer han opp i stua, kanskje med et åpent og mildere uttrykk, han vil prate om terrortrusselen eller fireren på matteprøven. Kanskje blir samtalen avsluttet med en klem.

Du vet hva dette handler om. Det er pubertet. Det svinger. Ungdomstiden har begynt. Du har hørt om ungdomsfamilier hvor det har vært storm i kastene, og du kjenner eksempler på at årene har blafret som en frisk pålandsvind.

Det finnes forskning og erfaringer som kan gi retning: Grunnpilaren i ungdomsoppdragelse er de positive verdiene i familien: forståelse for ulike behov, respekt, humor, gode opplevelser sammen, tid til samtale og diskusjoner, felles måltider. Foreldre som er gode ledere på disse områdene får en styrket autoritet. De vil i større grad lykkes når grenser skal settes. De vil høre på den unges synspunkter og få tak i hva deres ungdom mener om et bestemt spørsmål. Deretter vil de gi tydelige svar som f.eks: "Ja, du får dra på hyttetur med vennene i helga. Du har vist at du oppfører deg ordentlig, så vi stoler på deg", "Du får være ute til kl. 23", "I ukedagene holder det at du sitter halvannen time foran skjermen, i helgene maks tre timer", eller "Som 16-åring er du for ung til å bli samboer med kjæresten din, vi vil fortsatt ha deg boende hjemme".

Å teste hører ungdomsårene til. De tester også foreldrene. "Hvor mye bryr du deg egentlig om meg?" Å opptre avvisende kan være deres måte å stille spørsmålet på. La deg ikke avvise, vis heller at du bryr deg. Bak deres utilnærmelige uttrykk ønsker de deg likevel velkommen.

Noen foreldre ønsker å ligne sine ungdommer ved å være kule. De kopierer klesstil, musikksmak og sleng-uttrykk. Effekten kan bli motsatt av hva de ønsker. De blir utydelige som foreldre, autoriteten viskes ut. Ved å opptre som jevngamle, mister ungdommen den voksenmodellen de skal strekke seg mot.

Tydelighet og tilstedeværelse er hva ungdom etterlyser hos de voksne. I samtaler med helsesøster på skolen, i stiler og i medier kommer dette fram. Undersøkelser viser også at tid med foreldrene gir de unge færre psykiske plager.

Som yngre barn har også tenåringer behov for at foreldrene viser sin kjærlighet. De vil føle seg verdsatt når pappas yndlingsprogram på TV skrus av, eller mammas venninnesamtale må vente fordi de prioriterer å dekke sin tenåringsbehov. Bruk også ordene: Jeg er glad i deg!

Les mer på Helsedirektoratets nettsider for pyskisk helse eller på Mentalhelse.no.