Illustrasjonsfoto Foto: Wikimedia commons

Anders på snart fem måneder sitter på fanget til pappa ved middagsbordet. Han ser på de andre som putter mat i munnen.

– Se, han vil også spise, sier søster.

Anders strekker seg mot maten og gaper. Blikket følger gaffelen fra fatet og til munnen. Pappa skreller en banan, skraper litt med ei teskje og gir Anders. Han gaper ivrig. Halvparten kommer ut igjen.

Hvis barna trives og vokser greit, kan de fullammes til de er seks måneder. Hvis vekta flater ut, eller hvis de viser stor interesse for fast føde, kan de få det fra tidligst fire-måneders alder.

Les flere tips og råd fra Helsestasjonen her

De første forsøkene er å regne som smaksprøver, da det kun skal gis ei teskje av den nye maten. Mengden økes gradvis de neste dagene. Vent noen dager før neste matvare prøves.

Det er ingen bestemt regel for om barnet skal starte med grøt, grønnsakmos eller frukt. Etter hvert kan poteter og grønnsaker tilføres kjøtt eller fisk. Det skal ikke tilsettes salt. All mat kan tilsettes morsmelk, den vil gjøre maten mer flytende og vil hjelpe barnet med fordøyelsen.

Noen barn reagerer på ny mat ved å få hard eller løs mage, bli utilpass og sutrete, få utslett på huden eller pusteproblemer.

Når barnet er seks måneder gammel har det behov for mer jern enn det morsmelk kan by på. Jernberikede grøter anbefales. En kan lage grøt selv av hirsekorn eller fint, sammalt havremel. Disse er rike på jern.

Sjekk ut nettstedet matportalen.no for flere tips og råd.

I hvete, rug, havre og bygg finnes gluten. Høyt inntak av gluten i spedbarnsalder, særlig fra hvete, ser ut til å øke forekomsten av tarmsykdommen cøliaki.

Derfor bør introduksjon av gluten skje gradvis og mens barnet fortsatt ammes. Mais, ris og hirse inneholder ikke gluten.

Dersom en eller begge foreldrene er allergikere, vil barnet deres være disponert for å bli det. Fullamming i de første fire-seks måneder ser ut til å ha en gunstig virkning i forhold til matvareallergi og atopisk eksem.

De fleste matvarer kan gi allergi, men noen få står bak de fleste matvarereaksjonene. Disse er: melk, egg, fisk og nøtter, i sjeldnere tilfeller også soya og hvete.

Honning må ikke gis til barn under ett år, på grunn av risiko for bakterieinfeksjon. Rosiner kan inneholde en soppgift, derfor skal barn under tre år ha maks en liten pakke per uke.

Små, harde og glatte matbiter som druer, nøtter, peanøtter eller rå eple og gulrot kan lett komme i vrangstrupen. Kumelk og yoghurt kan gis i mat fra 10-måneders alder og som drikke fra ett år. Mormelkserstatning anbefales dersom morsmelk ikke er aktuelt.

Det kan ta litt tid før barnet får til å spise fastere føde. Spisemusklene må brukes på en helt annen måte enn når det dier. Barnet kan også trenge tid på å venne seg til nye smaker.

Neste uke: Alkohol og amming

Helsesøster Guri Midtgard tar hver uke opp ulike forhold rundt barn og unges helse i spalten Helsestasjonen. Foto: Marius Hansen