Stjerneskuddene ligger klare. Et nytt år skal ønskes velkommen med en fargesprakende himmel over byen vår.
Nyttårskonsert på TV. Hopprenn. Årskavalkader. Det er tid for å se tilbake og for å tenke fremover.
Rundt deg hører du om nyttårsforsetter: sparekonti skal vokse, flere bøker skal leses, kilo skal slankes vekk, snusen legges bort, mer tid til ungene.
Det er lett å fokusere på mangler og det en ikke får til.
Les også: Den vanskelige tiden.
Er en like flink å klappe seg selv på skuldra?: I 2010 tok jeg lappen, jeg besto eksamen, besteg flere fjelltopper, innførte mer grønnsaker i kostholdet...
Kravene er der, hele tiden. Foreldre møter dem overalt.
De ser plakater om babysvømming og -sang. Kjendismødre på forsiden av magasiner som er velsminket, energiske, slanke.
Noen merker forventninger om å raskt etter fødselen å delta i partylivet igjen, med en sexy og attraktiv kropp.
- Blir du med på spinning? Spørsmålet kom et par uker etter fødsel. Godt ment.
Foreldre som er midt i studier føler ofte press på å fortsette utdanningen selv med nyfødt barn, for ikke å tape økonomisk.
Det kan også være et selvpålagt press: Eksamensinnspurt for pappa samtidig med husbygging, ekstrajobb, 2-åring med krevende astma og et nyfødt barn.
Kunne noe vært organisert annerledes her?
Også vi helsesøstre kan bidra til følelsen av press ved å formidle det optimale:
Fullamming til babyen er seks måneder, stimulere barnet, legge til rette for fysisk aktivitet, lese for dem hver dag.
Jeg tror ikke det er noe område i livet som skal fylles så godt som det å være mor.
Forventningene ligger i kulturen. Alle ønsker å være en god mor.
Når alle ammeråd er prøvd ut og morsmelkstillegg likevel blir løsningen, da føler en seg langt nede på skalaen.
Råd om stimulering kan mistolkes til at barn helst ikke bør ha våken tid for seg selv.
Les også: Snakk med barn og unge om seksualitet.
Du får dårlig samvittighet om barnet har vært i vippestolen og pludret for seg selv, mens du tok gulvvasken. Og når tiåringen sliter på skolen, faglig eller med adferd, spør mange: - Hva har jeg gjort galt?
Alle disse selvkritiske tankene hører jeg ofte fra mødre.
Samtidig står de i sterk kontrast til det jeg ser: Disse mødrene har virkelig engasjert seg i barnet sitt og justert seg etter deres behov.
Noen har gjort en bragd, til tross for vanskelig økonomi og med lite støtte rundt seg.
Noen er motvillige til å rose seg selv, fordi de synes det er å være selvsentrert og forfengelig.
Ros fra deg selv og fra andre er derimot gode byggesteiner for selvtilliten. Klapp deg selv på skuldra og tenk over alt du er god til.
Tell seirene dine!
Godt nytt år!