Joakim svarer deg med fornøyde lyder når du prater med ham. Hele kroppen utstråler trivsel. Han er 3 ½ måned.

Den første tiden befant du deg i et vakuum med amming, bleieskift, urolig mage, gråt, bekymringer, søvnløshet.

Les også: Medisin til barn - ros og belønning.

I løpet av den siste uka, derimot, har alt endret seg. Nå spiser han til faste tider og søvnmønsteret hans er forutsigbart. Sånn omtrent. Solen har steget på himmelen igjen, du tar deg selv i å gå og nynne.

I denne alderen kan en forvente at barnet begynner å følge en rytme gjennom døgnet.

Det spiser mer til måltidene. Om ettermiddag og kveld vil barnet gjerne ha mat oftere. I disse måltidene vil barnet tømme brystene godt og får da i seg mye fettrik melk.

Les også: Trygt sovemiljø for spedbarnet.

Denne gir en god metthetsfølelse som vil virke gunstig på søvnen. Er det for lite melk om kveldene kan en pumpe seg like etter det første måltidet om morgenen. Da er det gjerne rikelig, fordi under søvn og hvile arbeider melkehormonene best. Melka oppbevares i kjøleskap.

En kan gi morsmelkerstatning også, men har barnet tendens til allergi er det smart å utsette introduksjon av kumelk (som dette er laget av). Morsmelk har helsemessig de største fordelene for barnet og erstatninger kan også lett føre til mindre amming.

Det er viktig at den pumpede melken eller erstatningen gis etter amming.

Når barnet er 3-6 måneder har det to-tre våkenperioder per dag og de kan sove hele natta. Noen barn trenger fortsatt et eller to nattmåltider.

Finn ut hvor mye søvn barnet trenger. Ut fra dette kan en gradvis regulere endringer i søvnmønster:

Hvis barnet sovner sent, prøv å legge det et kvarter tidligere, og fortsett justeringen til ønskede leggetidspunkt er nådd.

Om barnet våkner tidlig, for eksempel klokken 05, bør en tenke på om ettermiddagsluren har vært for sen og for lang.

Nå kan en vurdere å legge barnet et kvarter senere om kvelden. Det er likevel viktig å ikke la barnet bli overtrett. La barnet være i senga når det våkner så tidlig, ikke gi det oppmerksomhet, men gi trygghet ved å la det se at du er der.

Før leggetid er det lurt med rolige aktiviteter. Tilstreb faste ritualer som kveldsstell, eventuelt et bad, ta på pysjen, dempet belysning, dempede stemmer, samme godnattsang.

Når barnet legges, er det lurt at det lærer å finne søvnen selv, prøv å unngå at det sovner ved brystet/flasken eller at det bæres/rugges i søvn.

Noen barn kan være urolige hele natten. Prøv å roe barnet mens det ligger i senga, hvis det gråter mye kan du løfte det opp av senga, hysje, stryke, trøste med rolig stemme, roe og så legge det ned i egen seng.

Pappas innsats her er virksomt. Han kan sitte på rommet, slik at barnet ser at han er der, men uten ansikt-til-ansikt kontakt.

Eller han kan gå ut fra rommet, og gå ofte tilbake for å trygge det, evt roe på nytt.

For flere tips se Sovekarin.

Neste uke: Småbarns søvn

Helsesøster Guri Midtgard gir råd om barnets normale søvn. Foto: Jon Terje Eiterå